Harpviken: Ikke mulig å fastslå hvem som sto bak fredsprislekkasje
Nobelkomiteen har ikke greid å finne ut hvem som på forhånd tilsynelatende fikk tak i opplysningen om at Maria Corina Machado var vinner av årets fredspris.
Siste
-
Den amerikanske journalisten Don Lemon pågrepet av FBI
-
Aktor ber om to års ungdomsstraff for bussbrannen i Nordre Follo
-
Norske krigsveteraner skal demonstrere mot Trump
-
Justisministeren om Melkøya-overvåking: – Bra at innbyggere viser denne typen årvåkenhet
-
Reuters: Guterres advarer om nær forestående økonomisk kollaps for FN
– Det eneste konkrete vi vet, er at vi har forsøkt å finne det ut, men uten å lykkes, sier Nobelinstituttets direktør Kristian Berg Harpviken til NTB.
Han føler seg imidlertid trygg på at lekkasjen ikke kom fra Nobelinstituttet, men at noen utenfra greide å tilegne seg informasjonen før vinneren var kunngjort.
– Vi har selvsagt gått opp de sporene også og snudd alle steiner, men det føler jeg meg trygg på, sier han.
VG og TV 2 omtalte saken først.
– Ingen konkrete funn
Nobelinstituttet har samarbeidet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og andre aktører i et forsøk på å finne ut hvordan utenforstående fikk tak i informasjonen, forteller Harpviken.
– Men vi må konkludere med at vi ikke har noen konkrete funn som hjelper oss med å si hva som har skjedd, sier han.
– Dette er skuffende, men en viktig effekt av den jobben vi har gjort, er at vi er bevisstgjort på hvor potensielle svakheter ligger, sier Harpviken.
Har tettet hull
Han tror mulige sikkerhetshull nå er tettet, men medgir at man aldri kan være sikker.
– Det er ikke tvil om at vi har klart å tette igjen noen eventuelle hull, men innen det digitale endrer ting seg kjempefort, og nye angrepsmuligheter dukker opp hele tida, sier Harpviken.
– Dette er derfor et arbeid man aldri blir ferdig med, men som man må holde på med hele tida, legger han til.
Kryptovaluta
Lekkasjen ble oppdaget ved at noen rett før kunngjøringen av årets vinner, satte penger på Machado i prediksjonsmarkedet Polymarket.
Det resulterte i solid utbetaling, men i kryptovaluta. Derfor har det ikke latt seg spore hvem som sto bak og tjente på lekkasjen.
Bare spekulasjoner
Ettersom det største beløpet som ble satset var på rundt 70.000 dollar, er Harpviken noe tvilende til at det sto en statlig aktør bak.
– Vi kan jo spekulere, men i realiteten er alt mulig. Det var ikke snakk om veldig store beløp, så da kan man vel tenke at det var en privat aktør som sto bak, sier han.
– Men dersom man er en statlig aktør som vil kamuflere seg litt, så vil jo det å kle seg ut som en liten privat aktør være noe av det smarteste, legger han til.