Harald mistet sønnen i Estonia-forliset: – Vi er mange som føler oss sviktet

En av konklusjonene som kommer til å bli presentert i Estlands hovedstad tirsdag ettermiddag, er ifølge Sveriges Radio at Estonia ikke var sjødyktig da fergen sank.

– Hvis det viser seg at båten ikke var sjødyktig og ikke skulle reist fra Tallinn, bør kanskje et søksmål aktualiseres på nytt, sier Harald Setsaas til ABC Nyheter.

Han er en av de pårørende etter tragedien.

Setsaas mistet sin sønn, Hjørund Setsaas Pettersen (6), da bil- og passasjerfergen kantret og sank i Østersjøen på under en time natt til onsdag 28. september 1994. 

– Det kom som et sjokk. Jeg levde på en måte utenpå meg selv i den første tiden etter ulykken. Hvordan jeg klarte å tenke og handle så rasjonelt som jeg gjorde, er merkelig for meg i dag, forteller Setsaas.

Totalt omkom 852 mennesker i forliset. Seks nordmenn var blant dem som mistet livet.

Baugporten falt av

Estonia skulle seile fra Tallinn til Stockholm da fergen sank.

Estland, Finland og Sverige gikk kort tid senere sammen om å granske forliset.

At baugporten løsnet som følge av svikt i låsene, ble utpekt som årsak til ulykken.

Forklaringen har vært omstridt. I over 30 år har det versert mange rykter og påstander om hva som egentlig skjedde med skipet.

Nye funn

«Estonia – funnet som endrer alt», en dokumentarfilm som kom i 2020, viser hvordan et team med dykkere oppdager to hittil ukjente hull på den ene siden av skroget til Estonia. Det ene hullet er en fire meter lang flerre under vannlinjen.

Funnene resulterte i en ny gransking. Det er resultatene av denne som nå legges frem.

Ifølge Sveriges Radio er det ikke funnet bevis for at hullene oppstod før Estonia traff havbunnen.

Granskingen skal heller ikke ha funnet spor av sprengstoff, ifølge radiokanalen.

Tidligere denne måneden la Baltic Marine Technical Investigation Group (BMTIG), en uavhengig granskingskommisjon, frem sin egen rapport om forliset. I den konkluderes det med at Estonia sank etter en kollisjon.

– Skadene på fergen må ha oppstått før den nådde bunnen, og som følge av ytre påvirkning, sa professor emeritus Anders Ulfvarsson da rapporten ble presentert.

Denne forklaringen anser Sveriges havarikommisjon som tvilsom, sier granskingslederen deres til Aftonbladet.

Ingen har blitt stilt til ansvar for at Estonia sank. I 2019 avviste en fransk domstol et søksmål fra de etterlatte. 

Det var rettet mot Bureau Veritas, et fransk klassifikasjonsselskap som hadde ansvaret for at Estonia ble bygget etter forskriftene, og det tyske verftet Jos L. Meyer-Werft. 

– Får aldri tilbake sønnen min

Dersom baugporten igjen blir utpekt som årsak til ulykken, mener Harald Setsaas at de etterlatte burde ha krav på erstatning.

– Jeg får aldri tilbake sønnen min, det er jeg klar over, men jeg synes at vi burde få en erstatning, sier Setsaas.

Sorgen over tapet av sønnen har vært tung å bære.

– Det er noe jeg har måttet lære meg å leve med. Minner kommer stadig opp, sier Setsaas.

– Stor bitterhet

Han har også kjent på mange andre følelser i tiden etter ulykken for 31 år siden.

At kun et fåtall av de døde ble hentet opp fra vraket, har vært spesielt tungt. Det samme var den svenske regjeringens plan om å dekke vraket med betong og stein.

– Jeg føler fortsatt på en svært stor bitterhet med tanke på at dette er noe som kunne og burde vært avverget, og behandlingen vi fikk etter ulykken, sier han.

Mange av de pårørende føler seg sviktet, sier Setsaas.

– Det er mange av oss som har følt at vi har blitt motarbeidet av svenske myndigheter, sier han.