Hangarskip: Kina melder om «gjennombrudd»: – Status og prestisje

I løpet av de siste 25 årene har Kina bygd opp en formidabel militær sjøstyrke. Ifølge tall fra det amerikanske forsvarsdepartementet i fjor hadde Kina minst 370 krigsskip, noe som gjør den til verdens største krigsflåte målt i antall skip.

Denne uken tok kineserne et nytt steg i jakten på å bli enda mektigere på sjøen. Ifølge kinesiske medier skal Kinas nyeste hangarskip, Fujian, ha gjennomført sin første flyoperasjon mandag denne uken. 

Både kampfly og overvåking- og varslingsfly tok av fra hangarskipet som er utstyrt med en elektromagnetisk katapult som hjelper flyene å lette fra den flytende rullebanen, ifølge Newsweek som viser til kinesiske medier. 

Det eneste andre hangarskipet i verden som har dette systemet, er amerikanske USS Gerald R. Ford som nylig var på besøk i Oslofjorden. 

Ifølge CNN gjør den elektromagnetiske katapulten det mulig for kampfly å lette med mer drivstoff og våpenlast, noe som gir flyene fra Fujian økt rekkevidde og større slagkraft. 

Gjennom skyvekraften lar katapulten flyene akselerere raksere på det relativt korte flydekket. Eldre systemer bruker damp for å oppnå noe av den samme effekten. Kinas to andre hangarskip, Liaoning og Shandong, kan kun by på «skihopp» for å få kampflyene i luften.

Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua omtaler flyoperasjonen ved hjelp av elektromagnetisk katapult på Fujian som et «gjennombrudd».

Skal vi tro professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole kan de kinesiske hangarskipene handle mer om symbolikk og status enn faktisk nytte.

– Kina ønsker ikke samme type makt

Til tross for at Kina i antall har verdens største marine målt i antall fartøy, har de ikke den største målt i tonnasje. Med sine elleve hangarskipgrupper er det nemlig USA som stikker av med seieren i denne klassen.

USA er til stede på alle verdenshav og kan med sine enorme hangarskipgrupper utøve sjømakt hvor som helst i verden. Samtidig som USA har hatt et globalt fokus, har Kina lagt seg på et mer regionalt fokus hvor spørsmålet om Taiwan står sentralt. 

Kina ser på Taiwan som sitt eget territorium og har lovet å «gjenforenes» med den demokratiske og selvstyrte øya, om nødvendig med makt. 

– Hangarskipene har ikke vært sentrale i Kinas strategi. Taiwan ligger så nær fastlandet at Kina kan bruke landbaserte fly og missiler i stedet. Derfor har de ikke hatt samme behov for hangarskip som USA. Kina ønsker ikke samme type makt. Likevel har de bygget flere av dem, sier Tunsjø.

– Nå har de tre hangarskip og flere er planlagt. I det store og det hele tror jeg det var for status og prestisje de startet prosjektet, og ikke så mye for den militære doktrinen eller de militære operasjonene som de egentlig planlegger.

– Et signal som bekymrer

Professoren påpeker at hangarskipene Kina bygger blir mer teknologisk avanserte med tiden, og viser til katapultteknologien Fujian er utstyrt med.

Han opplyser om at Kina har vekket oppsikt med hangarskipene sine i den asiatiske delen av stillehavsregionen.

– Det siste året har vi sett Kina øve med to hangarskip øst for Japan. Det er et signal som bekymrer både Japan og USA, sier Tunsjø.

USA og Kina er ikke de eneste hangarskipmaktene i verden. Både Storbritannia, India, Russland og Frankrike har hangarskip i sine flåter. De to førstnevnte har to hver, mens Frankrike og Russland bare har ett.

Russlands Admiral Kuznetsov, som av russerne selv klassifiseres som en flybærende krysser, har i løpet av de siste årene hatt store tekniske problemer og er per nå ikke operativ. 

Flere andre land opererer skip hvor helikoptre og fly kan ta av og lande på dekk, men disse klassifiseres ikke som klassiske hangarskip.