Handler om mer enn kreft
– Persontilpasset medisin er et kjempeskritt fremover for å bekjempe sykdom

OSLO (ABC Nyheter): – Persontilpasset medisin er kommet for å bli, det skal vi være veldig glade for. Det er et kjempeskritt fremover for å bekjempe sykdom.

Det sa Lars Vorland, som er administrerende direktør i Helse Nord, under et frokostmøte i regi av arbeidsgiverforeningen Abelia og legemiddelselskapet Roche i Næringslivets hus mandag.

Persontilpasset medisin handler om at forebygging og behandling av sykdom skal bli bedre tilpasset den enkeltes biologi. Til grunn for slike fremskritt ligger analyser av biologiske data i stor skala.

Hva er biomarkører og storskalaanalyser?

Biomarkører og storskalaanalyser er viktige begreper innen persontilpasset medisin.

• En biomarkør er en biologisk komponent som høstes fra en pasientprøve. Ved å se på endringer i mengden eller andre forandringer av biomarkøren kan man si noe om pasientens helsetilstand. Typiske biomarkører som brukes i dag er proteiner, metabolitter, DNA, og hormoner.
• Storskalaanalyser innebærer å analysere store mengder biologisk informasjon samtidig fra en enkelt pasientprøve. Storskalaanalyser kan gjøres av ulike biomarkører.

Kilde: Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

For eksempel ved kreft vil både pasientene og svulstene deres være forskjellige, noe som betyr at pasientene har ulik effekt og bieffekt av behandling. Ved å teste for ulike biomarkører eller mutasjoner i kreftsvulstene, kan man finne frem til den behandlingen som med størst sannsynlighet vil gi god effekt.

En ny behandling mot arvelig eggstokkreft som ble godkjent i Norge i forrige uke, og er rettet mot en gruppe med en helt spesiell genfeil, omtales som persontilpasset medisin på sitt beste av ekspertene.

Les også: Høie om persontilpasse medisin: – Ikke godt nok forberedt

En diagnose er ikke bare en diagnose

Genetiske faktorer spiller en rolle i de fleste sykdommer og genetiske variasjoner påvirker både forekomst og forløp av sykdom.

Og under mandagens seminar forklarte Helse Nord-direktøren at selv om man ofte snakker om kreft når persontilpasset medisin diskuteres, så er persontilpassing aktuelt på mange andre felter også.

– Ta for eksempel migrene, det finnes mange diagnoser under migrenediagnosen, også migrenepasienter vil gjerne ha persontilpasset behandling, sa Vorland.

For en diagnose er ikke bare en diagnose, understreket han.

– Da jeg studerte kjente man til om lag fem undertyper av lymfom (kreftsykdommer utviklet fra celler i lymfesystemet, red.anm.), nå kjenner vi til mer enn 60. Og det finnes sikkert mange flere enn dem vi har oppdaget så langt, sa han.

– Fremtiden er her i dag

«Fremtidens helsetjenester er persontilpasset. Men når kommer fremtiden?» spurte arrangørene av mandagens seminar. Vorland mener det er feil å snakke om persontilpasset medisin som noe som ligger i fremtiden.

– Vi har allerede sagt ja til flere slike behandlinger, så fremtiden er her i dag. Men det er mye som må gjøres for å tilpasse oss dette, sa Helse Nord-direktøren.

Han mener det er prekært å få på plass en infrastruktur for diagnostikken som er nødvendig for å kunne persontilpasse behandlingen, i det offentlige helsevesenet.

– Det vi ofte glemmer er diagnostikken, også når det gjelder nye metoder. Når vi regner på kostnader ved innføring av nye metoder, regner vi ikke med kostnader for diagnostikk, men for behandlingen. Dette er snakk om tunge molekylære tester. Det er en rask utvikling og det er ikke lett å følge med, sa han og fortsatte:

– Jeg tror ikke det er slik at alle helseregioner skal gjøre alt, men vi må bli enige om hvem som skal gjøre hva. Samarbeid er viktig.

– Det butter ved diagnostikken

Også generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen peker på diagnostikk som en utfordring for å får fart på persontilpasset medisin i Norge.

– Behandling er ikke det viktige stikkordet. Først må man sette den riktige diagnosen. Og her butter det i Norge når det kommer til gentesting og -sekvensering, sa Ryel.

– For å gi persontilpasset behandling er diagnosen avgjørende. Flere peker på at her går det for sakte. Især når det gjelder gentesting. Vi må ha fortgang i det offentlige helsevesenet eller så vil folk skaffe seg tester privat, utdypet Ryel til ABC Nyheter.

Det kan være problematisk, fordi de som tester seg privat kanskje ikke vet hvordan resultatene skal tolkes eller hvordan de skal få riktig behandling, forklarte hun.

– Og når flere går privat, får man diskusjonene om hvorvidt vi beveger oss mot et todelt helsevesen, sa Ryel.

Les også:1 av 5 har ikke tillit til offentlig helsevesen ved livstruende kreftsykdom

Beslutningsforum vil si midlertidig ja til ny behandling

Persontilpassing krever altså en presis diagnose som plasserer pasienten i riktig undergruppe. Men denne presise diagnosen hjelper lite om ikke behandlingen som er tilpasset nettopp denne undergruppen, er tilgjengelig for pasienter i Norge.

Beslutningsforum for nye metoder, som tar stilling til om nye behandlinger skal innføres i det offentlige helsevesenet, har høstet mye kritikk for at det tar for lang tid før nye behandlinger innføres her til lands.

Og kreftleger har uttalt at Beslutningsforum ikke er rigget for å håndtere persontilpasset medisin, fordi metodetankegangen tar utgangspunkt i store pasientgrupper og sammenligning av ny behandling og etablert behandling, og vurdering av kostnad/nytte basert på dette. Dette er en tankegang som ikke er aktuell når man har ny behandling rettet mot mindre undergrupper.

I et lite land som Norge, vil man ha for få pasienter til å samle inn tilstrekkelig med data for å kunne si noe sikkert om effekt og kostnad/nytte.

– Da er det ikke mulig å vente på nok data fra Norge, man er helt nødt til å ha et internasjonalt samarbeid, forklarte Helse Nord-direktøren.

Vorland, som tidligere var leder for Beslutningsforum for nye metoder, understreket at man i den nye hverdagen må ha raskere prosesser for vurdering av nye metoder.

Et nytt grep som Beslutningsforum vil ta i bruk er midlertidig godkjenning av nye behandlinger, forklarte han.

– Når vi sier midlertidig ja, gjør vi det for å samle inn data i fremtiden fordi vi ikke har nok data til å si noe sikkert om effekt per i dag.

– Hvis vi sier ja uten nok data om effekt, og det senere viser seg at behandlingen ikke var effektiv, betyr det at det eneste pasienten får igjen av behandlingen er bieffekt. Da må man være beredt til å si at man har gjort feil. Ellers underminerer man hele systemet, sa Vorland.

Les også:Beslutningsforums leder: – Vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst

Ny æra – gammelt tankesett

– Så hva vil pasientene? Alle vil ha behandling som gir optimal effekt. Ikke bare halvveis effekt eller ikke noe effekt. Og i hvert fall ikke null effekt og masse bivirkninger. Dette er selvsagt, sa Ryel, som leder av en av Norges største pasientorganisasjoner.

Kreftforeningens generalsekretær understreket videre at persontilpasset medisin også handler om persontilpasset forebygging, som gentesting som kan si noe om risiko for ulike sykdommer, ikke bare behandling når man først har blitt syk.

– Vi vil jo helst komme dit hvor man oftere kan unngå sykdom, men da blir etikken viktig, sa Ryel.

Hvis du for eksempel får vite at du har høy risiko for en alvorlig sykdom, skal du dele dette med andre i slekta som kan ha samme risiko? Hva om de ikke ønsker å vite det?

Generalsekretæren etterlyser også at man tenker helt nytt når man går inn i en ny medisinsk æra med persontilpasset medisin.

– Vi går inn i en ny æra. Går vi sakte eller fort nok? Så lenge vi prøver å være innovative innenfor boksen går det sakte, og innenfor boksen er vi, sa Ryel.

– Vi har organisert utdanningen etter hvor kreftsvulstene sitter, og sykehusavdelinger jobber på samme måte. Forskningen er i det samme sporet og vi har pasientorganisasjoner etter hvor kreften sitter. I tillegg har vi et finansieringssystem som også er organisert slik. Denne strukturen blir førende for veldig mye. Da går vi for sakte, fortsatte hun.

Strukturene er de samme, selv om man tenker på en ny måte, utdypet Ryel overfor ABC Nyheter.

– Vi har holdt på med persontilpasset medisin i noen år nå, og vi vet at kreftsvulsten din et sted i kroppen kan ha likhetstrekk med en svulst som har oppstått i et annet organ. Likevel godkjenner vi behandling for eksempel for brystkreft, men gir den ikke uten videre til en med lungekreft med samme type svulst, fordi vi har et system som gjør at den behandlingen kun er godkjent for akkurat brystkreft.

– Jeg mener man må se på hele tankesettet når man går inn i dette. Alle er enige om at vi må komme videre, men det stopper likevel opp på mange områder, sa Ryel.

– La oss stoppe nølingen og gjøre noe nå

Der de to representantene for helsetjenesten og pasienter pekte på viktige utfordringer, var Rocher og IBM fra henholdsvis legemiddel- og teknologiindustrien tydelige på at tiden er inne for å løfte satsningen på persontilpasset medisin i Norge. Andre land har kommet lenger på dette feltet, påpekte de.

– Hvorfor nøler vi? Vanligvis fordi vi er usikre på utfallet. Av frykt for at noe skal gå galt. Frykt for det ukjente. Vi tror ikke det er mulig. Jeg vil invitere alle til å hoppe om bord. La oss stoppe nølingen og gjøre noe nå, lød budskapet fra Rajji Mehdwan, i legemiddelselskapet Roche Norge.

Hun la også vekt på behovet for samarbeid mellom industrien og offentlig helsevesen, nasjonalt og internasjonalt.

Kunstig intelligens er helt avgjørende for å analysere og hente ut nyttig informasjon fra store datamengder. Og teknologigiganten IBM, som står bak den berømte datamaskinen «Watson», etterlyste mer eksperimentering med kunstig intelligens (KI) i pasientbehandling i Norge.

– Vi samarbeider med helseinstitusjoner og akademia over hele verden, sa CTO Loek Vredenberg i IBM Norge.

Han forklarte at helsepersonell i andre land, ved hjelp av kunstig intelligens fra «Watson Health», har tilgang til kunnskap fra den nyeste forskningen og tar i bruk de løsningene som Watson foreslår.

– De tar våre tjenester i bruk til behandling av pasienter. Veien ligger åpen også for Norge for å kunne gi bedre behandling og oppfølging av pasienter, fortsatte han.

Les mer om Watson: Her er din nye kreftlege

– Må legge til rette for muligheter og trekke noen grenser

– Når vi blir konfrontert med nye teknologiske muligheter er det ikke teknologien alene som skal drive dette frem. Vi må ha noen politiske rammer, sa Paul Chaffey (H) som er er statssekretær for digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Han viste til regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for kunstig intelligens, som etter planen skal ferdigstilles i løpet av året. Strategien tar for seg KI innenfor alle sektorer, der helse utgjør en viktig del, forklarte Chaffey.

– Dette blir versjon 1.0. Målet er å legge til rette for positive muligheter, men også trekke noen grenser. Så må helsesektoren selv ta det videre, sa statssekretæren.

Les også:– Norge henger åpenbart etter når det gjelder å innføre nye metoder