– Hadde det ikke vært for Kina, hadde Russland tapt krigen nå

Hvorfor klarer Putins krigsmaskin likevel ikke å nedkjempe en tallmessig underlegen fiende?

– Det er en kombinasjon av flere forhold. Innad i Russland er det en god del forhold som spiller inn, som kan forklare det. Og så er det en del forhold i Ukraina og i Europa. Forholdene i Russland skyldes nok først og fremst at disse bataljonsstridsgruppene, som på mange måter var den offensive, mekaniserte knytteneven i den russiske landkomponenten, ikke var rigget for utmattelseskrig.

Slik forklarer Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm, hvorfor russerne ikke klarer å vinne krigen. Heier er for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Boston, USA, og leder et forskningsprosjekt om sikkerhets- og forsvarssamarbeidet mellom USA og Europa.

– Lederskap basert på frykt

Han mener det russiske forsvaret var rigget for små, raske manøvreringskriger hvor man skulle oppnå en rask seier på kort tid.

– Denne type mekanisert innretning for den store russiske hæren, med om lag 170 bataljonsstyrker, fungerte ikke spesielt godt. I tillegg preges den av et lederskap som baserer seg på frykt og ikke på tillit, som i Vesten, og den militære strukturen også er preget av en gjennomgripende korrupsjon.

– Offiserer på alle nivå stjeler 

Han nevner en rekke konkrete eksempler på hvor langt korrupsjonen har gått.

– Offiserer på alle nivåer selger unna blant annet nattforsterkningskikkerter og nye reservedekk. De har stjålet skuddsikre vester, stridsrasjoner og uniformer, og alt som det går an å tjene penger på på si. Ved å stjele av lasset som en integrert del av kulturen av hva det vil si å være russisk offiser, så har jo det også en stor effekt, påpeker Heier.

– Russerne stoler ikke på hverandre

I tillegg mener han den teknologiske dimensjonen også spiller en vesentlig betydning for den russiske hærens forfall.

– Russerne er ikke spesielt flinke til å samordne på tvers av nivåer, på tvers av frontavsnitt og på tvers av avdelinger. Fordi man ikke stoler på hverandre, får man ikke ut det som Vesten er opptatt av, nemlig synergi mellom gjensidige forsterkende komponenter inne i den militære verktøykassa. Dette er bare noen faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor det gikk veldig galt, oppsummerer Tormod Heier.

– Uansett har Russland tapt denne krigen

Han viser til de enorme russiske tapene som ifølge flere kilder er beregnet til flere hundre tusen falne og sårede. Enkelte opererer med enda høyere anslag.

– Når man i tillegg tenker på at de har tapt 1,2 millioner soldater, inkludert drepte, skadde, flyktede og savnede, og titusenvis av kampkjøretøyer, så må man vel kanskje kunne si at hadde det ikke vært for Kina, så hadde Russland tapt nå, tror jeg. Men Russland har uansett tapt denne krigen langs veldig mange dimensjoner.

– Putins handlingsrom er redusert

Han mener det er ingen tvil om at Russlands president nå befinner seg i en svært presset situasjon.

– Når kostnadene med krigen sett med russiske øyne har blitt så store, så reduseres også handlingsrommet til Putin. Det blir vanskelig å kunne rettferdiggjøre annet enn én full seier i Ukraina for Putin nå. Foruten kontroll på Ukraina, politisk kontroll med Kyiv og territoriell kontroll med Donbas, vil ikke Russland nå sine politiske ambisjoner slik de er satt av Putin og Kreml, nemlig om å gjenreise russisk storhet som en selvstendig stormakt med en egen eksklusiv innflytelsessfære i Øst-Europa og bufferstater utenfor seg selv, som holder Nato på en armlengdes avstand, påpeker Heier.

– Ga Putin et totalt feil bilde

Han viser til at hele det russiske beslutningssystemet og kommandokjeden, som de russiske landmilitære styrkene opererer innenfor, er preget av selvsensur og gruppetenkning.

– Det betyr at beslutningsgrunnlaget som lå til grunn for operasjonen, var basert på ønsketenkning. Fordi at FSB følte de måtte overoppfylle de forventningene som man satt til Kreml om at denne krigen kom til å gå kjapt unna. Da begynner man å sminke brura når man lager etterretningsrapporter, og så gir man Putin et totalt feil bilde av hvor raskt og enkelt dette kommer til å bli.

Den russiske etterretningen hevdet at Zelenskyj hadde dårlig oppslutning i det politiske landskapet, at den ukrainske befolkningen var pro-russiske, at de ukrainske styrkene var dårlig trent og lett match for russerne, at Vesten var splittet og ikke ville komme med noen raske alvorlige motreaksjoner hvis krigen gikk kjapt unna.

– Summen av dette forklarer veldig mye av fadesen, mener professor Tormod Heier.