Granskningskommisjon skal undersøke forhold tilbake 90-tallet

Det kommer fram i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités innstilling til oppnevning av den uavhengige komiteen.

– Det legges til grunn et vidt mandat som skal omfatte forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert. Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner skal undersøkes, men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, sier Per-Willy Amundsen (Frp), som er komiteens leder.

Medlemmer utpekes senere

Det har tidligere vært uenighet om hvor bredt den eksterne granskingen skulle gå ut. Diskusjonen har i stor grad handlet om balansen mellom å få en skikkelig gjennomgang og muligheten for at granskingen ikke skulle skli ut og bli altfor stor og tidkrevende. Frp er fornøyd med rammene som nå er lagt.

– Særlig viktig er det at granskningen skal gå helt tilbake til prosessen som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993, understreker han.

Det er ennå ikke klart hvem granskerne vil bli. Komiteens innstilling må først behandles i stortingssalen – det ligger an til at det skjer 17. mars.

Etterpå skal presidentskapet og de parlamentariske lederne sette seg ned for å bestemme hvem som skal sitte i kommisjonen. De skal også utarbeide det konkrete mandatet som kommisjonen skal forholde seg til.

Rødt: Må få vide fullmakter

SVs Lars Haltbrekken sier det er viktig at partiene står samlet i arbeidet.

– Saken har med rette vakt betydelig mistillit til det politiske systemet og vi har en stor jobb i å gjenreise tilliten, sier han.

Rødt mener det er viktig at kommisjonen får vide fullmakter når den skal jobbe. Det gjelder blant annet innsyn i dokumenter og mulighet til å pålegge vitner plikt til å forklare seg.

– Jeg er også fornøyd med at komiteen går inn for at Oslo-prosessen skal undersøkes, sier Hege Bae Nyholt, som representerer partiet i kontrollkomiteen.

Ikke partipolitisk tilknytning

De som skal sitte i granskingskommisjonen, kan ikke ha partipolitisk tilknytning eller nettverk i miljøene som granskes. Det siste oppfylles ved at det stilles skjerpede krav til habilitet som går lenger enn forvaltningsloven.

Aps Lise Selnes er glad for at første steg i granskingsarbeidet er tatt og håper kommisjonen snart er på plass slik at man kan få klarhet i grumset Epstein-saken har brakt til overflaten.

– Det viktigste er at alle partiene på Stortinget og norsk politikk står sammen om å komme til bunns i dette, sier hun.

For KrF har det vært viktig at kommisjonen får tilgang til all relevant informasjon uten hindringer, sier Jonas Andersen Sayed. Partiet har også vært opptatt av at medlemmene ikke har partitilknytning eller forbindelse til utenrikstjenesten.

– Tillitsskaden har allerede skjedd. Nå må vi gjøre alt vi kan for å bygge tilliten opp igjen, sier han.

Skal få følge dit sporene leder

Senterpartiet stiller seg også bak at granskingen skal gå langt tilbake i tid og se på forhold som ikke ligger direkte under utenrikstjenesten.

– For Senterpartiet var det viktig å få på plass at granskningskommisjonen går inn i forholdene knyttet til pengestøtte og prosesser for å få nordmenn valgt til ulike internasjonale verv, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad.

Høyres Ove Trellevik mener den brede enigheten i komiteen styrker saken. MDGs partileder Arild Hermstad er fornøyd med at kommisjonen skal få frihet til å følge sporene dit de leder, uten noen kunstige grenser.

– Det er åpenbart at spor kan peke mot Stortinget eller verv og posisjoner utnevnt av Stortinget, for eksempel i nobelkomiteen, sier han.