Granlund om suksessen: – Har ikke gjort annet enn å leve lenge og skaffe meg masse livserfaring

Arbeidet med sangene til Joachim Nielsen førte til det som er blitt rene comebacket for rockeveteranen. Bare to år etter kommer han med et nytt, kalt «Livet er så mye», og har enda ett liggende ferdig innspilt på vent.

Det var da Trond Granlund gikk i studio og spilte inn «Sanger jeg lærte av Jokke» i 2022 at han lærte seg å si klart ifra om hvordan han synes det burde låte. Da han merket den påfølgende suksessen, skjedde det noe.

– Jeg ble svært kreativ. Nå skaper jeg hele tiden.

Høyt som Bjella

Det var for noen år siden at Granlund innså det som Kris Kristofferson skrev i «Me and Bobby McGee», at frihet bare et annet ord for at man ikke har noe igjen å tape.

– Der var jeg. Jeg måtte helt ned først før jeg skjønte hva som var best for meg. Jeg tenkte: «Klarer jeg å beholde dem som liker å høre på meg, kan jeg gjøre akkurat det jeg selv vil».

På tidligere plateinnspillinger hadde den beskjedne karen sittet med teknikere og folk rundt seg og hatt lyst til å si «skru stemmen min høyere».

– Men det turte jeg ikke helt – fordi jeg tenkte de vil tro at jeg er mest opptatt av å høre meg selv. Det var først da jeg spilte inn Jokke-låtene i studio hos Roar Vangen at jeg for første gang ble 100 prosent fornøyd. Jeg sa: «Hør hvor høyt Stein Torleif Bjella har vokalen, sånn vil jeg ha det».

Samme sixpence

Slik ble det. Da de sterke kritikkene og Spellemann-nominasjonen kom for Jokke-platen, innså han: «Folk liker jo dette». For Trond Granlund innrømmer at han alltid har hatt problemer med å si fra. Det var ikke akkurat lettere da han i glansdagene som rocker var høyt prioritert i et stort plateselskap.

– En gang kom det en stylistdame for å stashe opp både sminke og hår og klær på meg. Jeg hadde ikke guts til å skjære gjennom og si «dette er ikke meg», sier Granlund. Som i dag helst går i årgangsislender og årgangssixpence og årgangshatt – bare er enda litt hvitere i håret for hver plate.

Musikk i sorg

Egentlig har han aldri hatt noe valg, funderer Trond Granlund høyt på spørsmål om hvorfor han kjører på – langt etter pensjonsalderen. Å spille musikk «må» han gjøre, selv om han faktisk stadig er nervøs før hver konsert.

– Etterpå er jeg lettet. Hver gang. Fremdeles. Jeg elsker det når jeg først er i gang. Etterpå er det som om all verdens sorger forlater skuldrene mine. Det er den følelsen jeg fortsetter å jakte på.

Han tyr til musikken når livet er vanskelig også. Som da barnebarnet Tobias brått gikk bort for et år siden, bare 20 år gammel. Sorgen er og var stor; Granlund sier det verste er å se datteren sørge.

– Jeg gikk i studio dagen etter og skulle gjøre to sanger, «Holde seg skjerpa» og «Fjellhamarælva». Jeg synes man hører det på stemmen min. Men jeg følte at det hjalp, mer enn å sitte hjemme.

Tyler og Ingvar

Nettopp «Hold deg skjerpa» høres ut som den kommer rett ut av Trond Granlunds liv. I teksten synger han om faren som «jobba og sleit fra da han var gutt», og formaner sønnen om at en «må holde seg skjerpa og alltid stå klar».

Men i virkeligheten er dette en norsk versjon av Tyler Childs-låten «Keep Your Nose On The Grindstone», som gitaristsønnen hans introduserte ham for.

– Tommy pleier å sitte og høre på musikk på fredagene. Da kommer han inn med låter han synes jeg bør høre på. Jeg innså at jeg måtte gjøre denne låten, så jeg sendte den til Ingvar Hovland. Han skrev norsk tekst på bare et par-tre dager – og jeg dro rett opp i studio og spilte den inn låten.

Livserfaring i stemmen

Trond Granlund synger bedre enn på mange år, med en melankolsk og klar vokal som han ikke helt klarer å forklare selv.

– Når folk spør meg om hvorfor jeg synger så bra nå, har jeg ikke svar. Jeg har ikke gjort noe annet enn å leve lenge og skaffe meg masse erfaring. Kanskje må man gjennom disse 50 årene for å komme dit, foreslår han.

Trond Granlund kjører på selv om 75-årsdagen 29. juli nærmer seg.

– Det er så fint for meg å være artist nå. Jeg trekker femti publikummere, stort sett bare folk som liker musikken min. Som sitter og lytter, som ikke bråker, som er der for å høre på. Kommer det flere, blir jeg overrasket – og kjempeglad.