Full fyr mellom Jens og Sylvi: – Har overhodet ikke kontroll

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

En teknisk endring av verdsettelsemetoden for boliger har ført til kraftig økning i formuesskatt for noen, store protester – og delvis retrett fra regjeringen. Tirsdag kveld er temaet oppe i debatten på NRK. 

Før finansminister Jens Stoltenberg (Ap) får komme til ordet, forteller to frustrerte pensjonister om stor økning i formuesskatt som følge av endringen. 

– Ønsket dere å ta pensjonistene? spør programleder Espen Aas. 

– Det vi ønsker, og er opptatt av å oppnå, er at vi får ett mer rettferdig skattesystem. Vi har i mange år hatt et system for formuesbeskattning av boliger som er urettferdig. Det har systematisk vært slik at de aller dyreste boligene har vært lavere enn markedsverdien, mens de billigste har vært høyere. Nå legger vi om, svarer finansministeren. 

Men: 

– Vi fikk nye tall i januar som viser at utslagene er noe større enn SSB og finansdepartementet la til grunn i fjor høst, sier Stoltenberg. 

– Det var ikke meningen

Provenyøkningen fra endringen ble først anslått til 435 millioner kroner. Det økte provenyet ble «delt ut» igjen til velgerne gjennom en liten økning i bunnfradraget på formuesskatt. Men fasit på provenyøkningen er nærmere en miliard, ikke 435 millioner, ifølge et fersk SSB-notat. 

– Det var ikke meningen at staten skulle gå i overskudd på dette, sier Stoltenberg. 

– Det skal vi dele ut. Akkurat hvordan vi skal dele det ut til de som betaler formuesskatt på bolig kommer vi tilbake til. Men vi skal ikke gjeninnføre det gamle systemet. 

Pensjonistene lar seg imidleritd ikke berolige. 

– Er det ikke et gammelt prinsipp at man skal betale skatt etter evne? spør Tore Bratsberg direkte til Stoltenberg. 

– Jo, men det er også slik at det å ha store verdier er noe som gir mulighet til å betale skatt, svarer han. 

Bratsberg presser videre på at han er femte generasjon som bor i samme hus, og at det ville vært personlig vanskelig å selge huset – som altså nå har fått kraftig økt verdsettelse. 

 – Det skjønner jeg veldig godt. Det mener jeg ikke folk skal gjøre, sier Stoltenberg. 

Sylvi og Jens i klinsj

Temperaturen tar seg betydelig opp når Frp-leder Sylvi Listhaug kommer på banen i andre del av debatten. 

– Ditt hjem skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Det dere ser er inntekter til staten. Det er to vidt foskjellige verdener, sier Listhaug, og fortsetter: 

– Når finansministeren sier at det ikke var meningen å ta inn så mye skatt, altså, da har dere overhodet ikke kontroll. 

– Nå må du slutte, svarer Stoltenberg, og fortsetter: 

– Dere har skattelagt boliger i alle årene dere har sittet i regjering. I deres alternative budsjetter skattlegger dere boliger, det vil si at det er formuesskatt på bolig. Forskjellen på deg og meg er at jeg ser at det er urettferdig slik vi gjør det i dag. 

– Hun snakker som hun ikke skal skattlegge boliger, sier Stoltenberg når programleder Åse Vartdal prøver å avbryte han, og henvender seg tilbake til Listhaug: 

– Jeg må sluttføre. Det dere prioriterte penger på, og som dere fortsetter å prioritere penger på, det er å kutte formuesskatten på det dere misvisende kaller arbeidende kapital. Det er aksjer. Dere har ikke lagt frem noe forslag av betydning for å kutte skatten på bolig. 

Listhaug svarer med at arveavgiften ble fjernet og formuesskatten redusert da Frp satt i regjering. 

– Men dette er en av grunnene til at vi vil fjerne formuesskatten. Vi mener det er urimelig at du skal beskattes på boligen du eier. I tillegg ser vi at dette skader norsk næringsliv, derfor må skatten bort, sier hun. 

Andreassen støtter Stoltenberg

Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebanken 1 Markets deltar tirsdag – og forsvarer endringen i verdsettelsemetodikk, men også formuesskatt på bolig i seg selv. 

– Vi har valgt å gi rentefradrag for boligeierne. Da må vi noe som står på andresiden av regnestykket. 

Han fastslår at den dynamikken straffer leietakere urimelig hardt.

– Er det en gruppe i Norge jeg mener staten ikke skal prioritere, er det de som arver dyre boliger uten gjeld, legger han til. 

Beliggenhet og beliggenhet

Poenget med endringen er altså å gi en «riktigere» verdsettelse – særlig av dyre boliger. Det gjøres ved at grunnrentekretser brukes, i stedet for kommuner, for å treffe lokale boligpriser bedre.

– Det dere beskatter er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, kommenterer pensjonist Inger-Lise Mathiesen. 

– Jeg blir ganske deprimert, legger hun senere til. 

– Jeg har oppfattet at man kanskje må låne penger, sier Bratsberg. 

Vartdal presser også SSB-forsker Odd Erik Nygård på hvorvidt modellen tar hensyn til forhold som oppussinger og bedre beliggenhet innenfor grunnrentekretsene, slik som utsikt – altså forhold som vil heve markedsverdien. 

– Slike ting som det der fanger ikke vår modell opp. Sånne ting vil det være problemer med med enhver modell, svarer han.