Politikk
Frp kritisk til Helsedirektoratets forslag
– Det provoserer meg litt at noen alltid tror de vet bedre, sier Bård Hoksrud.
Annonse
I en undersøkelse utført av InFact for ABC Nyheter kommer det frem at betydelig færre med dårligere økonomi følger Helsedirektoratets kostråd.
– Vi vet også at de med lavest inntekt må bruke en ganske stor andel av budsjettet sitt på mat hvis de skal klare å følge kostrådene, sier Erik Arnesen, rådgiver i avdeling for folkesykdommer i Helsedirektoratet, til ABC Nyheter.
Helsedirektoratet har tidligere foreslått tiltak som kan gjøre det lettere å følge kostrådene, ifølge Arnesen.
– Vi har blant annet foreslått å redusere moms på frukt, grønt og sunne matvarer, og øke tilsvarende avgiftene på sukkerholdige drikker og godteri. Det er godt belegg for at det virker, men det må gjøres politiske vurderinger av det, sier Arnesen.
Undersøkelse: I hvilken grad de følges kostrådene
I undersøkelsen, gjennomført av Infact, spurte ABC Nyheter nordmenn i hvilken grad de følger Helsedirektoratets kostråd.
Utfører: InFact AS
Populasjon: Hele landet - innbyggere +18 år
Antall intervjuer: 1157
Vekting: Kjønn, alder og geografi
Feilmargin: Se hvert enkelt spørsmål
Metode: InFact automatiske telefonintervjuer
Periode: 18. februar 2025
| Kjønn | Mann | Kvinne | Total |
| Jeg følger dem helt | 4,0% | 5,2% | 4,6% |
| Jeg følger noen av rådene, men ikke alle | 47,4% | 60,0% | 53,7% |
| Jeg kjenner ikke til kostrådene | 13,6% | 7,3% | 10,5% |
| Jeg velger selv hva jeg spiser | 35,1% | 27,5% | 31,3% |
| Hvordan vil du vurdere din privatøkonomi? | 1. Normalt god | 2. Romslig | 3. Anstrengt | 4. Vet ikke | Total |
| Jeg følger dem helt | 4,9% | 6,3% | 1,8% | 1,7% | 4,6% |
| Jeg følger noen av rådene, men ikke alle | 58,0% | 54,0% | 45,0% | 44,1% | 53,7% |
| Jeg kjenner ikke til kostrådene | 8,8% | 10,4% | 14,2% | 11,9% | 10,4% |
| Jeg velger selv hva jeg spiser | 28,3% | 29,3% | 39,0% | 42,4% | 31,3% |
| Alder | 18-29 år | 30-44 år | 45-64 år | +65 år | Total |
| Jeg følger dem helt | 2,9% | 4,5% | 4,2% | 6,4% | 4,6% |
| Jeg følger noen av rådene, men ikke alle | 38,2% | 54,5% | 59,5% | 56,6% | 53,8% |
| Jeg kjenner ikke til kostrådene | 16,2% | 10,8% | 9,9% | 6,4% | 10,4% |
| Jeg velger selv hva jeg spiser | 42,6% | 30,1% | 26,5% | 30,6% | 31,2% |
| Region | Oslo | Østlandet for øvrig | Sør-Norge | Vestlandet | Midt-Norge | Nord-Norge | Total |
| Jeg følger dem helt | 3,9% | 5,0% | 4,4% | 4,5% | 4,5% | 4,9% | 4,6% |
| Jeg følger noen av rådene, men ikke alle | 58,2% | 51,7% | 49,5% | 57,4% | 53,9% | 53,4% | 53,8% |
| Jeg kjenner ikke til kostrådene | 8,5% | 9,9% | 12,3% | 12,4% | 6,5% | 11,7% | 10,4% |
| Jeg velger selv hva jeg spiser | 29,4% | 33,4% | 33,8% | 25,6% | 35,1% | 30,1% | 31,3% |
| Sentralitet | Mest sentralt | Sentralt | Ruralt | Total |
| Jeg følger dem helt | 4,4% | 5,9% | 1,9% | 4,7% |
| Jeg følger noen av rådene, men ikke alle | 55,2% | 52,9% | 51,2% | 53,7% |
| Jeg kjenner ikke til kostrådene | 9,4% | 11,2% | 11,1% | 10,4% |
| Jeg velger selv hva jeg spiser | 30,9% | 30,0% | 35,8% | 31,3% |
– Vil skape mer motstand enn forståelse
Bård Hoksrud, Frps helsepolitiske talsperson, er kritisk til Helsedirektoratets forslag og mener at folk selv må få ta egne valg når det gjelder kosthold.
– Det provoserer meg litt at noen alltid tror de vet bedre – enten det er Helsedirektoratet eller andre instanser. De tror at løsningen er å bare øke avgiftene, gjøre varer dyrere og tvinge folk inn i en bestemt livsstil. Jeg tror at dersom myndighetene bare øker avgiftene på usunn mat, vil det skape mer motstand enn forståelse, sier Hoksrud til ABC Nyheter.
– Men tror du ikke at prisen på mat har noe å si for hvilke valg folk tar?
Annonse
Annonse
– Selvfølgelig har pris en betydning. Hvis Norge var et lukket land uten mulighet til å handle utenfor landegrensene, kunne det kanskje fungert å regulere prisene på den måten.
Hoksrud peker på at økte avgifter på usunne matvarer ikke nødvendigvis vil føre til bedre helse, men heller mer grensehandel.
– Mange nordmenn handler allerede i Sverige, og hvis prisforskjellene øker ytterligere, vil enda flere gjøre det. Dersom vi skaper insentiver for å handle i utlandet, ødelegger vi bare for norsk matindustri, sier han.
Hoksrud legger til at det for vest- og nordlendinger er lenger til Sverige eller Danmark. Likevel påpeker han at det er attraktivt for mange med en billig handletur over grensen – særlig for dem som sliter økonomisk.
Se video: Ballongtabbe under Dagsnytt 18
– Enklere med sunne valg, uten pisk
Hoksrud mener at en bedre løsning vil være å redusere matmomsen generelt - også på den usunne maten.
– Vi har allerede foreslått en halvering av matmomsen. Det vil gjøre det enklere for folk å ta sunnere valg, uten at staten bruker pisk og reguleringer for å tvinge folk i en bestemt retning. Da vil flere ha mulighet til å velge sunnere alternativer uten at det blir en økonomisk byrde, sier Hoksrud.
I 2021 ble avgiften på brus og godteri fjernet, etter at den så sent som i 2017 ble satt kraftig opp. En forskningsrapport fra FHI konkluderte året etter med at dette ikke hadde en tydelig effekt på grensehandelen.
Erik Arnesen påpeker at det tvert i mot har vært en kraftig økning i grensehandelen siden avgiften ble fjernet. I 2024 økte handelen med hele 18 prosent fra året før.
Annonse
– Denne økningen kan kanskje ha noe med den generelle prisøkningen på mat, sier Arnesen.
Skeptisk til rådene
Hoksrud uttrykker også skepsis til om kostrådene kun er basert på ernæringsfaglige vurderinger, eller om bærekraft og klima også spiller en rolle i anbefalingene.
Det avkrefter Arnesen.
– Kostrådene er kun basert på helsemessige årsaker. Det betyr imidlertid ikke at det er en motsetning mellom bærekraftige valg og kostrådene, sier Arnesen.
Hoksrud trekker frem at hvilken mat vi spiser handler om personlig frihet.
– Folk må få lov til å velge selv. Det må være rom for å velge hva man vil spise, uten at det blir en politisk debatt, sier Hoksrud.