– Frp har ligget kunstig høyt på målingene
Én velgergruppe kan bli kostbar for Fremskrittspartiet i valgkampen.
Fremskrittspartiet gjorde nok en god måling på den ferske augustmålingen til ABC Nyheter og Altinget fra Opinion. Partiet gjorde et solid byks fra målingen i juni, på fire prosentpoeng til 23,6 prosent.
Men dykker man litt ned i tallmaterialet, kan én faktor vekke bekymring for Frp, ifølge Opinion-rådgiver Martin Stubban. Han sier han er ganske sikker på at det vil jevne seg ut mellom Høyre og Frp frem mot valget 8. september.
– Først og fremst når jeg ser hvilke velgere Frp mobiliserer. De mobiliserer mange av hjemmesitterne, og det er en veldig usikker gruppe. Ting tyder på at Frp ligger kunstig høyt på målingene. Det er svært usikkert om hjemmesitterne faktisk vil stemme, sier Stubban til ABC Nyheter.
Opinion har regnet ut at Frp har en oppslutning på 43 prosent blant hjemmesitterne. Det er soleklart størst. Neste på lista er Arbeiderpartiet med 18 prosent av hjemmesitterne. Høyres andel er 10 prosent. Grunnlaget er basert på de som ikke hadde stemmerett eller ikke stemte ved valget i 2021.
Når man tar utgangspunkt i augustmålingen, og trekker ifra hjemmesitterne, faller Frp 3,7 prosentpoeng. Det er klart mest av alle partier. Arbeiderpartiet og Høyre går frem henholdsvis 1,7 prosentpoeng og 1,2 prosentpoeng når man fjerner hjemmesitterne fra målingen.
Også statistikerne i Pollofpolls har regnet på oppslutning uten hjemmesitterne, med utgangspunkt i ABC Nyheter og Altingets partimåling for august. Ifølge deres beregning øker den rødgrønne blokkens ledelse over den borgerlige blokken fra 2,8 prosentpoeng med ytterligere 6,5 prosentpoeng uten hjemmesitterne.
Protestparti
Frp mobiliserer også svært mange unge på augustmålingen.
– Vi vet at unge har lavere valgdeltakelse enn den eldre delen av befolkningen, sier Stubban.
Blant de unge velgerne har det også skjedd en dreining i hva som engasjerer mest.
– For fire år siden var de unge veldig klimaengasjert og litt venstrevridde, men nå er de mer høyrevridde. Unge er opptatt av personlig økonomi og skatt i mye større grad enn de var før. Her treffer Frp godt, påpeker Stubban.
Han understreker at stemmegiving er en vanesak, og at mange av hjemmesitterne ofte har lav utdanning og er mindre samfunnsengasjerte. Lav utdanning henger også sammen med valgdeltakelse. Frp appellerer veldig til denne gruppen, ifølge Stubban.
– Personer med lavere eller mindre utdanning ønsker en strengere innvandringspolitikk enn resten av befolkningen. Frp har også blitt det protestpartiet som har tatt opp dette med dyrtid, skattene og avgiftene må ned, matmomsen må kuttes og sløseriet må stoppe. Partier som har vind i seilene klarer ofte å engasjere denne gruppen, sier Stubban.
Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved universitetet i Tromsø, sier Frps retorikk appellerer til de som ikke deltar i valg fordi de forsøker å tegne et bilde om at eliten som styrer ikke har kontakt med det folket egentlig vil.
– Disse hjemmesitterne har ofte lavere tillitt til det politiske systemet og ser Frp som et parti som kan komme inn og reformere tingenes tilstand, sier han til ABC Nyheter.
Trekker parallell til MDG og Sp
Stubban trekker en parallell til at Senterpartiet gjorde det svært godt blant hjemmesitterne før valget for fire år siden. Men valgresultatet endte godt under toppnoteringene på målingene.
– Delvis skyldtes dette at de var i en sårbar posisjon. De var fullt mobilisert, og engasjerte mange av hjemmesitterne på målingene.
Stubban nevner også at noe lignende skjedde med MDG ved valget i 2021.
– De engasjerte mange unge velgere på målingene i forkant, men endte opp med å dette under sperregrensen. Skjedde det på grunn av at MDG mistet sin relevans i løpet av valgkampen, eller var det at man ikke klarte å fange opp disse hjemmesitterne til å faktisk stemme.
Basert på disse erfaringene, tror Stubban Frp kan komme til å falle på målingene inn mot valget.
Broderstad sier hjemmesitterne er et ustabilt velgergrunnlag.
– Det kan tenkes at mobiliseringskraften til Frp er såpass sterk at disse folkene faktisk møter opp denne gangen, men det er for tidlig å innkassere disse stemmene, sier han.
Endringslogg
-
I den opprinnelige versjonen av saken skrev ABC Nyheter at oppslutningen til partiene Frp, Arbeiderpartiet og Høyre var henholdsvis 27, 11 og 6 prosent. Dette er upresist, ettersom prosentandelen er regnet ut av en total som inkluderer vet ikke/vil ikke stemme. De riktige tallene ble lagt inn i saken klokken 12.21.