Forsvarsløftet styrkes med 115 milliarder kroner: – En farligere tid

– Dette vil innebære tøffe prioriteringer i mange år framover. Dette kommer til å få forrang foran andre områder, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han fredag presenterte den oppdaterte langtidsplanen for Forsvaret.

Allerede innen 2030 skal det brukes 31 milliarder kroner mer enn tidligere planlagt.

– Det er viktig for vår sikkerhet, sa Støre.

Han påpekte at forsvarsbudsjettet allerede har økt fra om lag 65 milliarder kroner da han tok over som statsminister i 2021 – til 180 milliarder kroner i år.

Samtidig vil han ikke si hvor pengene skal komme fra framover.

– Du kan tenke deg at hver krone som går til Forsvaret har en alternativ bruk til andre viktige formål i Norge. Så hver krone som prioriteres til Forsvaret, kunne gått til noe annet. Men vi gjør en samlet prioritering at alt det andre er avhengig av at vi er trygge, sikre og har gjort den investeringen i den forsikringen, sier statsministeren til NTB.

– Så derfor har vi ikke pekt ut ett område som skal ta den belastningen, det blir en helhetsvurdering.

Mer uforutsigbar verden

Den nåværende langtidsplanen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2024. Nå er regjeringens forslag til endringer klare.

– Etter at vi la fram planen, er verden blitt mer uforutsigbar, og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Nå gjør vi nødvendige endringer i planen for å sørge for en effektiv utvikling av forsvarsevnen vår i møte med en farligere tid, sier Støre i en pressemelding.

Han viser til at prisene på forsvarsmateriell har økt siden forrige plan ble vedtatt, og at man har nye erfaringer fra krigen i Ukraina.

– Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen, samtidig som vi gjør krevende prioriteringer i planen for å styrke Norges forsvarsevne raskt.

Russland bruker mer på Kola enn før

Det er blant annet Russlands opprustning på Kola som gjør at det haster.

– Vi ser at Russland fortsetter å ruste opp på Kolahalvøya. Vi ser at behovet for å fornye flåten blir viktigere. Vi må ha nye ubåter og fregatter, det er enorme investeringer. Og lærdommen er at vi må kjøpe dem sammen med noen, utvikle dem og holde dem sammen med noen for å holde kostnadsnivået nå, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Ved en fredsavtale i Ukraina vil ikke Russland tape tusener av soldater der, vil ikke bruke alle droner og missiler der, og vil utgjøre en større trussel mot Natos grenser.

Fremskynder Finnmarksbrigaden

Regjeringen trekker fram dette som de viktigste prioriteringene i den oppdaterte versjonen:

* Framskynde Finnmarksbrigaden med to år, både materiell og personell

* Investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap

* Framskynde innfasingen av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene

* Oppgradere kritisk forsvarsinfrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge

* Støtte tiltak som gir økt produksjonskapasitet for norsk og europeisk forsvarsindustri

* Styrke evnen til elektronisk krigføring, kortholdsluftvern, droneforsvar og autonomi

Flere kutt

Samtidig foreslår regjeringen en rekke utsettelser og reduksjoner i planen:

* Det anskaffes ikke langtrekkende droner for overvåking og ikke ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly utover dagens fire fly * Utsettelse av anskaffelsen av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene, som planlegges anskaffet fra 2032

* Senere oppbygging av Brigade Sør

* Øvingsaktiviteten i Heimevernet reduseres

* Kutt i rammen til forskning og utvikling

* Nybygg og standardheving nedprioriteres der det ikke er operativt nødvendig, og verdibevaring av eksisterende infrastruktur prioriteres høyere

* Ingen stor satsing på oppgradering av havn i Tromsø

* Innfasingen av fire nye NASAMS luftvernbatterier utsettes med ett år.

– Noe blir utsatt når andre ting skyves fram, og etter grundige diskusjoner og fagmilitære innspill foreslår vi også noen kutt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Høyre: – Krevende forhandlinger

Forrige langtidsplan ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Nå står de andre partiene klare til å forhandle om den oppdaterte versjonen. Men det er ikke uten innsigelser.

– Med dette som utgangspunkt blir det krevende forhandlinger i Stortinget, sier nyvalgt leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Høyres Peter Frølich.

– Det som i praksis er en utsettelse av forsvarsplanen slik regjeringen nå foreslår, er svært utfordrende. Det er vår viktigste oppgave å trygge våre egne innbyggere og vårt eget land, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Særlig er det flere av partiene som er kritiske til at det kuttes i langtrekkende luftvern og heimevernsøvelser. Flere av partiene reagerer også på at det ikke gjøres mer for å beholde personell, og kaller regjeringens dronesatsing mangelfull. Samtidig sier flere partier at utgangspunktet som legges for et nytt forsvarsforlik er godt.

Og et bredt forlik er det regjeringen satser på.

– Det ganske unike med Norge er at hele Ukrainastøtten er enstemmig, og at forsvarsplanen i utgangspunktet samlet støtte fra alle partier. Og det gjør jo at en alternativ inngang med at vi bare går til noen få partier med denne forsvarsplanen, vil ikke være å følge opp det som Stortinget ga uttrykk for, sier Støre.