Forsvarsekspert: – En dronemur er praktisk umulig i Norge

– Vi må heller beskytte militære mål og kritisk infrastruktur, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Uttalelsene kommer i kjølvannet av EU-toppmøtet der den økende droneaktiviteten den siste tiden i Europa står på agendaen. 

– Praktisk umulig

– Å bygge et «gjerde» rundt alt av norsk territorium mot denne typen enveisdroner vil være veldig omfattende, og etter min mening nærmest praktisk umulig, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

Haga understreker at enveis angrepsdroner fra Russland kan ha så mye som 2000 kilometer rekkevidde. De kan også ta lange omveier ut i havet før de kommer inn mot antatte mål i Norge. 

Da vil det ikke holde å bare «stenge» landegrensen, og store deler av kystlinjen med en såkalt «dronemur». 

– Forutsatt at Sverige og Finland også bygger «mur», så vil vi ikke trenge å bekymre oss om droner fra de retningene. 

Han mener det er mer realistisk å bygge opp dronevern rundt de viktigste mulige målene for slike angrep, og bygge en evne til å møte dem der de kommer. 

– Det er verdt å legge merke til at ukrainerne skyter ned slike droner når de nærmer seg antatte mål eller følger kjente ruter, ikke idet de passerer grensen fra Russland.

Haga presiserer at dette gjelder for såkalte enveis angrepsdroner, ikke enklere droner som de som ble observert i Kastrup i Danmark. 

Dette må beskyttes først

Haga er tydelig på hva som bør prioriteres når det gjelder dronevern i Norge.

– Det bør for det første være militære installasjoner som gir oss evnen til å slå tilbake. Det beste forsvaret mot droneangrep fra Russland er å avskrekke dem ved å ha en troverdig evne til å slå tilbake. Om for eksempel flybaser, marinebaser og logistikkområder er sårbare og kan slås ut med droneangrep, svekkes troverdigheten til denne avskrekkingen. Dernest kritisk infrastruktur som trengs for å holde Norge i gang – er for eksempel kraftinfrastruktur, sier han. 

Norge har fra før av noe utstyr for å oppdage droner, som Luftforsvarets luftovervåkningsradarer. 

Haga mener samtidig at det er behov for å supplere dette med andre sensorer for å skyte ned eller «jamme» droner. 

Han nevner blant annet, kanonluftvern, tunge maskingevær, lavkostmissiler eller avskjæringsdroner, og på sikt kanskje laservåpen, som aktuelle løsninger. Kampfly og helikoptre kan også tas i bruk mot droner, sier Haga.

Haga understreker at et fokus på dronevern vil kreve store endringer for Forsvaret.

– Det vil måtte endre på hvordan vi organiserer luftforsvarssystemet vårt, slik at vi er i stand til å håndtere angrep med store mengder enveis angrepsdroner i de delene av landet hvor de har rekkevidde til å nå. 

Han forklarer at slike endringer vil også tvinge alle militære avdelinger som skal oppholde seg og bevege seg i truet område til å tilpasse taktikk, med mer systematisk bruk av kamuflasje, villedning, spredning og beskyttelse. 

– Det vil si å grave seg ned eller plassere sårbare og lite flyttbare systemer inn i bunkere.

EU vil bygge dronemur

I anledning av EU-toppmøtet i Danmark, som startet i går, hadde den danske statsministeren, Mette Frederiksen, blant annet dette å si om den pågående situasjonen rundt droneaktiviteten: 

–Vi møtes i en tid der Russland har intensivert angrepene sine i Ukraina, og vi har sett russisk krenking av luftrom og uønsket droneaktivitet i flere europeiske land. De truer og tester oss, og de vil ikke stoppe med det første, sa hun.

Antonia Costa i Det europeiske råd, EUs forsamling av nasjonale stats- eller regjeringssjefer, fortalte at EU-kommisjonen hadde fått grønt lys til å jobbe videre med å utvikle en dronemur og en plan for opprusting.

Også Europakommisjonens president, Ursula Von der Leyen, nevnte dronemuren under gårsdagens pressekonferanse.

– Dronemuren er et antidronesystem som raskt skal oppdage, fange opp og om nødvendig nøytralisere droner. Vi vil dra stor nytte av kunnskapen Ukraina har på området, og derfor må vi jobbe raskt sammen med Nato og Ukraina, sa hun. 

PST: Ingen statlige aktører i Norge så langt

Samtidig som den internasjonale bekymringen øker, melder Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) at de foreløpig ikke har sett noe direkte tilknytning til store statlige aktører bak den ulovlige droneaktiviteten registrert her. 

Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, sier at politiet er de som først håndterer meldinger om ulovlig droneaktivitet, og at PST samarbeider med politiet nasjonalt, i tillegg til internasjonalt samarbeid med flere land når det gjelder informasjonsdeling og trusselvurderinger. 

– Den foreløpige konklusjonen er at vi ikke har sett noen store aktører bak aktiviteten her til lands, sier Bernsen. 

PST kunne ikke kommentere enkeltsaker, men kunne bekrefte at det har vært observert droneaktivitet, ved for eksempel oljeplattformer. 

ABC Nyheter intervjuet nylig Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, som mener Russland står bak droneaktiviteten i Norge og Danmark.

Droneaktiviteten og trusselbildet i Europa vil derfor være et tema Norge må håndtere i samarbeid med både EU og Nato framover.