Nasjonal sikkerhet
Forsvaret har ingen avtalt førsterett på Andøya
Regjeringen mener den nye romhavnen på Andøya gjør at Norge kan skyte opp satellitter når vi trenger dem. Men Forsvaret har ingen avtalt rett til å snike i køen dersom kapasiteten er opptatt.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Da bæreraketten Spectrum ble skutt opp fra Andøya Spaceport 5. september, beskrev regjeringen det som et historisk gjennombrudd for Norge og Europa.
Ikke bare fordi satellitter nå kan sendes i bane fra norsk jord.
Regjeringen trakk også fram romhavnen som viktig for norsk og europeisk sikkerhet.
«Slik evne gjør det mulig å skyte opp de satellittene vi har behov for når vi har behov for det», skrev Nærings- og fiskeridepartementet etter oppskytingen. Det har blant annet betydning for forsvarsevnen, understreket departementet.
Men Norge har foreløpig ingen avtale som sikrer Forsvaret plass først dersom oppskytingskapasiteten på Andøya allerede er opptatt.
– Det foreligger per i dag ingen slik avtalefestet rett, opplyser Forsvarsdepartementet til ABC Nyheter.
Kan gripe inn i krise og krig
ABC Nyheter har spurt Forsvarsdepartementet om norske myndigheter, Forsvaret eller Nato kan kreve at en norsk eller alliert satellitt prioriteres foran kommersielle kunder.
Annonse
Annonse
I en normalsituasjon finnes det altså ingen slik avtalefestet førsterett.
Situasjonen kan imidlertid bli en annen dersom Norge havner i en alvorlig krise eller krig.
Forsvarsdepartementet viser til at norsk beredskapslovgivning også gjelder for romsektoren.
– Dersom det nærmer seg krig eller at krig er brutt ut, vil alminnelige beredskapshjemler i norsk lovgivning som for eksempel beredskapsloven, forvaltningsloven, rekvisisjonsloven, sivilbeskyttelsesloven mv. gjelde likt for romsektoren som alle andre samfunnssektorer. Disse gir rettigheter til norske myndigheter.
Den nye romloven, som trådte i kraft 1. juli, gir også myndighetene særskilte fullmakter. Loven gjelder blant annet drift av romhavner og oppskyting av satellitter.
I paragraf 13 heter det at departementet i krig, krise og andre ekstraordinære situasjoner kan pålegge romoperatører å yte bistand.
Det kan blant annet dreie seg om beredskapsplanlegging, militær romaktivitet, fysisk sikring og samarbeid med norske eller utenlandske aktører.
Bestemmelsen slår derimot ikke uttrykkelig fast at staten kan skyve en bestemt kommersiell satellittoppskyting til side for å gi Forsvaret plassen.
Hemmelige beredskapsplaner
Om Forsvaret allerede har reservert kapasitet på Andøya, vil ikke departementet svare på.
Annonse
ABC Nyheter spurte også om det finnes konkrete planer for raskt å erstatte norske satellitter dersom de blir ødelagt, jammet eller på andre måter satt ut av spill.
– Nasjonale beredskapsplaner er sikkerhetsgradert etter bestemmelsene i sikkerhetsloven. Det gis ikke opplysninger om dem, svarer Forsvarsdepartementet.
Satellitter spiller en stadig større rolle både militært og sivilt. De brukes blant annet til kommunikasjon, navigasjon, overvåking og innhenting av data.
Regjeringen mener derfor at muligheten til å sende satellitter opp fra norsk jord reduserer Europas avhengighet av andre land.
Kan skyte opp rundt ti i året
Det er også betydelig forskjell på hvor mange raketter Andøya kan håndtere i dag, og den maksimale kapasiteten som er blitt trukket fram.
I regjeringens pressemelding etter oppskytingen heter det at Andøya Spaceport har infrastruktur for «opptil 30 oppskytinger i året».
Men det er ikke dagens reelle kapasitet.
– 30 oppskytinger er rammen som er satt i tillatelsen Luftfartstilsynet har gitt Andøya Spaceport, og representerer en langsiktig ambisjon. Kapasitet med dagens infrastruktur er rundt 10 oppskytinger per år, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet til ABC Nyheter.
Det samsvarer med Andøya Spaces egen beskrivelse av utbyggingen. Selskapet skriver at målet er å komme opp i 30 satellittoppskytinger i året «i løpet av de neste få årene».
Annonse
Med dagens infrastruktur er kapasiteten altså rundt én oppskyting i måneden.