Forskningsrapport: Coronaviruset gjør mer skade enn nedstenging

I en forskningsrapport publisert i tidsskriftet BMJ Global Health har forskere undersøkt påstandene om at nedstenginger i forbindelse med coronapandemien har vært mer helseskadelige enn selve viruset.

Ved å analysere globale helsedata har de derimot funnet lite bevis som støtter opp under påstanden.

Har analysert 94 land

Forskernes analyse gikk ut på å undersøke nedstengingens innvirkning på dødstall, rutinemessige helsetjenester og psykisk helse.

Som en del av studien undersøkte forskerne land som innførte strenge restriksjoner, men som hadde få coronatilfeller, for å se om de inngripende tiltakene trigget flere dødsfall.

Ved å bruke internasjonal data om all type dødelighet fra 94 land, fant forskerne ut at land som New Zealand og Australia ikke opplevde noen form for overdødelighet i 2020. Land med færre coronarestriksjoner som for eksempel Brasil, Sverige, Russland og til tider deler av USA, hadde i kontrast høy overdødelighet gjennom pandemien.

Kan ha redusert den årlige dødsraten med 6 prosent

En av forfatterne bak analysen, professor Gavin Yamey fra Duke Global Health Institute ved Duke University, sier det er en av de mest overbevisende bevisene som støtter teorien om at kuren ikke var verre enn sykdommen.

– Det ser ut til at land som reagerte raskt og aggressivt ofte har færre dødsfall en tidligere år. En studie viste at nedstenging kan ha redusert den årlige dødsraten med opp til seks prosent bare ved å eliminere influensasmitte alene, sier Yamey til The Guardian.

I arbeidet bemerket forskerne seg at mange snakker om sammenhengen mellom psykisk helse og nedstenging, mens koblingen mellom store corona-utbrudd og depresjon og angst ofte blir oversett. Blant annet påpeker de at å gå glipp av skole uten tvil påvirker barns psykiske helse, men det vil det å miste noen nær seg til coronaviruset også gjøre.

Likevel sannsynlighet for negative effekter

Forskerne kunne derimot ikke utelukke skader forårsaket av nedstenging eller konkludere med at slike inngripende tiltak bare hadde fordeler. Dette fordi i flere land, som for eksempel Storbritannia, var overdødeligheten svært høy selv om de innførte strenge restriksjoner.

Rapporten, som ikke tar økonomiske hensyn, hevder derfor likevel at det er en sannsynlighet for at nedstengingen har negativt effekter.

Men det faktum at det ikke noen steder i verden finnes en kobling mellom overdødelighet og nedstenging, annet enn i land med mange coronatilfeller, er sterke beviser for at restriksjonene i seg selv ikke kan være verre en store coronautbrudd, mener forskerne. I alle fall på kort sikt.

Feil premiss

Forskningsassistent ved Cardiff University, Dr. Dean Burnett, mener studien antyder at mange problemer som tilskrives nedstigninger ikke lett kan skilles fra de som er forårsaket av selve pandemien.

Burnett var ikke selv involvert i analysen.

Han mener det viktigste vi tar med oss fra dette er at det å velge mellom nedstenging eller pandemi er et veldig feil premiss.

– Pandemien eksisterer, enten det er nedstenging eller ikke. Mens nedstenging kan ha en rekke negative konsekvenser for psykisk helse, er det lite eller ingen bevis som sier at disse tiltakene er verre enn det vi ville se i samme situasjon i fravær av nedstenging. Det er langt mer sannsynlig at det motsatte vil være sant, sier han til The Guardian.