Forskere: Iran-krigen kan slå begge veier for Ukraina

I helgen lot USA og Israel det regne bomber over Iran – som svarte med angrep mot Israel og en rekke arabiske land der USA har baser. Mandag hadde krigføringen spredt seg til elleve land.

– På kort sikt er dette dårlig nytt for Ukraina, sier seniorforsker ved Nupi Karsten Friis til NTB.

Han frykter at Iran-krigen for det første vil stjele oppmerksomheten fra Ukraina.

For det andre kan krigen komme til å binde opp amerikanske våpensystemer, særlig Patriots, som Ukraina er avhengig av for å kunne forsvare seg.

– Det ville ikke overraske meg om det blir vanskeligere å skaffe Patriots, sier Friis.

Andre har påpekt at stigende oljepriser som følge av Iran-krigen kan være en fordel for Russland.

Kan åpne døra

Russland og Iran har vært gode busser lenge. Blant annet har Iran bidratt med droner og droneteknologi til krigen i Ukraina.

Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit, som jobber med geopolitikk og skjæringspunktet mellom krig og fred ved NTNU, er enig i at på kort sikt er Iran-angrepet svært uheldig for Ukraina.

– Dette svekker Ukraina både fordi ammunisjonen brukes opp og oppmerksomheten vendes et annet sted, og fordi presset på Russland om å inngå en avtale med Ukraina ikke direkte øker som følge av krigen, sier hun til NTB.

Men: Krigen i Midtøsten kan også åpne nye muligheter for Ukraina. Vel å merke om krigen blir kortvarig, og det blir forhandlet fram en løsning.

– Utgangen på krigen mot Iran kan komme til å føre forhandlingene om en fred i Ukraina, eller i hvert fall en våpenhvile, langt fremover. Et svekket Iran, enten fordi regimet er veldig svekket, eller fordi du får et nytt regime i Iran, vil endre Russlands kalkyler på måter som kan påvirke situasjonen i Ukraina til fordel for ukrainerne, mener Hellestveit.

Mer giret på fred?

I et svært komplisert og sammensatt bilde er hennes resonnement som følger:

Dersom en atomavtale med Iran kommer på plass, vil det trolig bli Russland som får ansvaret for Irans lagre av anriket uran. Iran må med andre ord akseptere å bli underlagt Moskva.

– Det har alltid vært planen at det er Rosatom, altså det russiske atomenergiselskapet, som skal ta over ansvaret for de iranske atomlagrene. De skal nøytralisere dem og sørge for at Iran senere får tilgang på sivil atomenergi, forklarer Hellestveit.

Om en slik løsning kommer på plass, vil det i sin tur gi Russland økt geopolitisk grep mot sør.

– I praksis gir det Russland kontroll fra Arktis til Indiahavet, sier Hellesveit, som mener at dette vil gjøre Russland mer villig til å akseptere vestlige sikkerhetsgarantier for Ukraina i vest, noe som er nødvendig for en våpenhvile eller fredsavtale med Ukraina.

Nye signaler

Hellestveit peker også på at det kan gå mot et gjennombrudd i samtalene mellom Russland og Ukraina etter at stabssjefen til Volodymyr Zelenskyj, Kyrolo Budanov, i helgen uttalte at russerne nå er villige til å akseptere sikkerhetsgarantiene som har blitt lagt på bordet.

En våpenhvileavtale vil dessuten gi Russland suverene rettigheter over ukrainsk territorium, framholder Hellestveit.

– Russland kommer til å få kontroll over Krim og deler av Donbas som følge av en våpenhvile eller en fredsavtale. For Russland henger kontroll i Svartehavet og Irans posisjon tett sammen, slår hun fast.

Andre har påpekt at Ukraina-krigen nå virkelig begynner å tære på Russlands økonomi, noe som også kan gi Putin gode grunner til å få avsluttet den fire år lange krigen.

– Veldig hårete

Men om dagens konflikt i Midtøsten utvikler seg til en langvarig storkrig, blir bildet annerledes.

– Det vil slå veldig uheldig ut for Ukraina, fastslår Hellestveit.

– For da går all oppmerksomheten dit, og da kan det skje nye ting som vil bli veldig hårete for oss alle.

Friis påpeker på sin side at på lengre sikt kan et svekket Iran bidra til å ytterligere svekke Russland, som allerede har mistet sine støttespillere Nicholas Maduro i Venezuela og Bashar al-Assad i Syria.

– Men det er vanskelig å si sikkert hva dette vil bety, sier han.