Forskere: Ingen klare vinnere i Israel-valget

Opptellingen etter tirsdagens valg pågår fortsatt, og det endelige resultatet er derfor usikkert. Men hovedtendensen er klar mener Jørgen Jensehaugen, som er seniorforsker ved PRIO. Han understreker at:

– Her blir det harde regjeringsforhandlinger, hestehandler og svelging av kameler, sier Jensehaugen, som legger til at nyvalg kan bli veien ut av uføret.

Han sier resultatet viser et sterkt splittet samfunn. Det synet deler også Bjørn Erik Rasch, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og ekspert på israelsk politikk.

Rasch mener at mye tyder på at regjeringsforhandlinger ikke vil føre fram.

– Alt tyder på at ingen av blokkene får flertall alene. Da må man finne løsninger på tvers, eller få med de arabiske partiene den ene eller andre retningen, det kan bli veldig vanskelig, mener Rasch, selv om han ikke helt utelukker at statsminister Benjamin Netanyahus blokk og opposisjonsblokken til Gadi Eisenkot kan få til en løsning.

– Opposisjonen har underprestert

Da nærmere 86 prosent av stemmene var telt opp, lå Netanyahus blokk an til å få 53 av de 120 plassene i Knesset. Opposisjonsblokken til Eisenkot lå an til 48 mandater, mens de arabiske partiene lå an til 19.

– Opposisjonen og Eisenkot har underprestert, de arabiske partiene har overprestert, det samme har Likud med statsminister Benjamin Netanyahu gjort, påpeker Jensehaugen.

Han peker på at Netanyahu, til tross for at mange stiller ham til ansvar for etterretningstabben i forkant av 7. oktober-angrepet, har klart å bygge opp popularitet rundt de etterfølgende krigene.

Økt deltakelse

Mange israelere har en fundamentalt annerledes måte å se verden på, forklarer Jensehaugen. Forskeren peker på at disse mener at man ikke får sikkerhet gjennom fredsavtaler, men ved å slå hardt til mot fiendene. Valgresultatet viser klar støtte til Netanyahus sju fronter; Gaza, Vestbredden, Libanon, Iran, Jemen, Syria og Irak.

Samtidig har de arabisk-palestinske velgerne mobilisert kraftig.

– De har åpenbart ønsket at deres stemme skal bli hørt for de frykter denne utviklingen. De har økt sin valgdeltakelse – fra rundt 50 til opp mot 70 prosent, påpeker Jensehaugen.

Et sterkt demokrati

UiO-professor Rasch påpeker at valgavviklingen viser at Israel er et vitalt demokrati.

– Det var høy valgdeltakelse i stort sett alle grupper av samfunnet, inkludert i den arabiske delen av befolkningen. De har ikke hatt så høy deltakelse siden 50-60-tallet. Det var heller ingen uroligheter eller forsøk på valgfusk, etter det vi vet, påpeker han.

Rasch mener at den viktigste årsaken til mobiliseringen av den israelsk-arabiske befolkningen er kriminalitetsutviklingen i de arabiske byene og bydelene, og ikke Israels krigføring de siste årene.

– Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som har ansvaret for politistyrkene, har ignorert utviklingen med stadig mer kriminalitet. Kampen mot kriminalitet har vært en av de store sakene i valgkampen, fastslår han.

– De største partiene er enige om krigene, det er bred konsensus om at Hamas ikke kan fortsette å styre på Gazastripen. Det er andre saker som splitter partiblokkene, påpeker Rasch.

Religiøs vs. sekulær

Det er blant annet en stor splittelse mellom det religiøse og sekulære Israel. Før krigen brøt ut etter 7. oktober-angrepet i 2023, opplevde Israel sine største demonstrasjoner noensinne. Regjeringens forslag om å svekke Høyesteretts makt for å gi Knesset økt kontroll, splittet landet i to.

– Det er ingen tvil om at spørsmålet om rettsreform er splittende. Hvilken regjeringsløsning en får, vil avgjøre om det blir en utvannet reform eller om saken droppes, sier Rasch.

– Likedan har spørsmålet om fritak fra militærtjeneste vært et svært viktig spørsmål, og igjen vil regjeringsløsningen bestemme hva som skjer – sammen med forskjellige tilretteleggende tiltak overfor denne gruppen, legger han til.