Forskere har funnet skadelige kjemikalier i barneklær: – Alvorlig, særlig for babyer

Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no

Awat Dostberg forsker på kjemikalier ved Universitetet i Stockholm.

Han er også pappa til to babyer.

Til dem kjøper han helst brukte klær, som er godt utvasket av tidligere brukere. Hvis det skal kjøpes inn nye klær, så blir det bomull eller andre naturlige materialer.

Dostberg forsker nemlig på kjemikalier i klær.

Helt vanlige klær

I en studie som ble publisert tidligere i år, har Dostberg og kollegaene analysert kjemikalier i 60 plagg til barn og babyer.

Klærne ble kjøpt inn fra helt vanlige klesbutikker i Stockholm.

Barns hud er mye tynnere og mer utsatt for påvirkning enn voksen hud. De er derfor ekstra utsatt for eventuelle effekter av kjemikalier i klær, forklarer Dostberg.

Mest utsatt er babyene, som dessuten liker å putte ting i munnen, også klærne sine, påpeker han.

Forskerne fant 30 ulike kjemikalier i plaggene.

Flere av dem er skadelige.

Et kreftfremkallende stoff – over grensa for det tillatte

I nesten halvparten av plaggene fant forskerne stoffet quinoline.

Quinoline kan være kreftfremkallende. I nesten alle plaggene var mengden innenfor den lovregulerte grensen på 50 µg/g – det betyr mikrogram per gram tekstiler.

I en svart genser laget av polyester målte forskerne imidlertid 75 µg/g.

– Nivået er bekymringsfullt, skriver forskerne i studien.

Industrien lager stadig nye kjemikalier, og det ble også målt nye typer quinoliner som ikke er omfattet av regelverket, for eksempel isoquinoine og methylquinoline. Men de kan være like farlige som den regulerte quinolinen, skriver forskerne.

Noen quinoliner kan også påvirke arvestoffet, og de kan irritere hud og øyne.

Stoffene er å finne i produkter som brukes i tekstilfargeprosessen, men de kommer fra petroleum, påpeker forskerne. Det kan altså hende de allerede er til stede i tekstiler laget av polyester.

Kjemikalier fra syntetiske tekstilfarger

De fleste av kjemikaliene forskerne fant, kommer fra syntetiske fargestoffer eller produkter som brukes i fargeprosessen.

Og det var de syntetiske klærne i mørke farger, laget av 100 prosent polyester, som hadde flest og mest kjemikalier.

Et av stoffene som dukket opp oftest, var ulike typer arylaminer.

Noen arylaminer kan være kreftfremkallende, andre kan forårsake mutasjoner i kroppens arvestoff.

Forskerne fant bare arylaminer som ikke er regulert i EU-lovverk.

– De ligner kjemisk på dem som er omfattet av lovverket, forteller Dostberg.

Noen av disse ble funnet i doser som var ti ganger høyere enn grenseverdiene i lovverket.

Forskerne fant også ftalater. Disse brukes for å gjøre klærne mykere, mer fleksible og mer holdbare. Ftalater kan være hormonforstyrrende, kan skade reproduksjonen og kan være skadelige for fosteret.

Effekten av vasking

Men forsvinner kjemikaliene hvis du vasker klærne?

Forskerne sjekket dette også.

Ti plagg, de fleste med høye målte nivåer av kjemikalier, ble plukket ut til en vaske-studie.

Plaggene ble vasket hver for seg én gang, fem ganger og ti ganger.

Etter ti vask var kjemikaliene i polyesterklærne stort sett fortsatt på samme nivå som da de ble kjøpt.

Klærne laget av 100 prosent bomull inneholdt færrest kjemikalier og hadde også størst effekt av å bli vasket. Flere av kjemikaliene ble helt borte.

Noen stoffer økte etter vask

Studien fant imidlertid også at kjemikalier lekker ut i svette i større grad fra bomull enn polyester.

Men det er en viktig forskjell på tekstilfargene som brukes i naturlige stoffer og syntetiske stoffer, påpeker Dostberg.

De som brukes i de syntetiske stoffene, har en molekylær vekt som gjør at de kan trenge inn i huden. De som brukes i naturlige stoffer, har en høyere molekylær vekt, og dermed er det mindre sannsynlig at de trenger inn i huden.

Noen av kjemikaliene ble det mer av etter vaskingen, både i polyester og bomullsklær.

Et av de stoffene var benzothiazole. Stoffet har i utgangspunktet antagelig kommet inn i klærne da de ble produsert. Forskerne tror det blir mer av det fordi det også er i vaskemaskinen, i vannrørene og kanskje også i vaskepulveret.

En uregulert bransje

– Det er på en måte bra at en del kjemikalier vaskes ut når man vasker klærne. Men egentlig oppstår et nytt problem – for hvor havner disse kjemikaliene da? I naturen, påpeker Dostberg.

At folk kjøper så enorme mengder klær som del av den raske moten, der billige klær av lav kvalitet byttes ut flere ganger i året, er svært problematisk, mener han.

– Funnene våre er alvorlige, sier Dostberg.

– Særlig for babyer.

Tekstilbransjen er altfor uregulert, mener han. Særlig med tanke på hvor enormt mye tekstiler og klær som produseres i dag.

Dette er viktig kunnskap

Hubert Dirven forsker på kjemikalier ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han synes den svenske studien er interessant.

– Det er en fordel å vaske nye klær før bruk, særlig barneklær, sier Dirven.

– Og det virker fornuftig å bruke godt vaskede bomullsklær. Det brukes en rekke kjemikalier i klær, og flere av disse kan lekke ut.

At kjemikaliene i klærne til en viss grad forsvant fra bomull etter vask, men ikke fra klærne laget av polyester, er viktig kunnskap, mener han.

– Dette er et funn som bør kommuniseres til forbrukerne.

Gode regler, men vet for lite om farene

Metodene forskerne har brukt, virker fornuftige, ifølge Dirven.

Forurensning av prøver i sånne analyser er imidlertid et problem, sier han. Det betyr at stoffer som ikke opprinnelig var i en prøve, kan komme inn i prøven før eller under analysen. Et godt eksempel er de økte mengdene av noen kjemikalier etter vaskingen i studien, fordi disse antagelig er til stede i vaskemaskinen.

– Men forskerne har gjennomført en del kontroller, sier Dirven.

Europa har et godt regelverk for bruk av kjemikalier, understreker FHI-forskeren.

– Men en stor kartlegging av kjemikalier ved NTNU viser at vi mangler data om mulige farer ved mange kjemikalier som brukes i plast, inkludert syntetiske klær, sier han.

Utvikle allergi

De svenske forskerne har forsøkt å vurdere de ulike kjemikalienes effekt på huden, noe som er veldig relevant for klær, påpeker Dirven. Men han er usikker på kvaliteten av akkurat denne delen av studien.

Det er for lite kunnskap og data om hvordan disse kjemikaliene påvirker huden, til at en sånn analyse kan bli god nok, mener han.

Rundt en fjerdedel av den europeiske befolkningen har en allergisk reaksjon mot minst ett kjemisk stoff, forteller Dirven. Har man først utviklet en sånn allergisk reaksjon, kan den vare livet ut.

– Vi i FHI mener at vi trenger mer kunnskap om kjemikalier i plasten og hvordan det påvirker helsa vår, så vi kan gjøre bedre risikovurderinger, sier han.