Forskere: Dette stedet reflekterer jordas nye epoke

Du har kanskje hørt om kambrium, jura og kritt? Dette er geologiske perioder som beskriver bestemte epoker i jordens historie.

Vi befinner oss i dag i epoken holocen, og i subepoken subatlantikum (450 år til nåtid).

Enn så lenge.

Forskere har nemlig forsøkt å finne en geologisk periode som best reflekterer endringene menneskeheten har brakt med seg på planeten vår.

Nå er det gjort et framskritt etter undersøkelser av grunnen under et vann i Canada.

Spor i grunnen

Den nåværende epoken, holocen, har vart siden slutten av den siste istiden. Det var 11.700 år siden.

En ny periode, antropocen, er foreslått for å beskrive jordens tilstand i dag. Epoken ble først omtalt i 2000, skriver CNN.

Nå mener forskere at et lite vann i Canada, Crawford Lake, er det geologiske stedet som best beskriver perioden.

Vannets sedimenter har nemlig fanget opp nedfall fra menneskehetens intense forbruk av fossile brensler. I tillegg kan man finne spor av plutonium etter prøvesprengninger av atomvåpen.

– En kjerne fra vannets bunngjørme ser ut som en gigantisk skitten slikkepinne, men den inneholder nydelige, årlig-laminerte sedimenter, sier Dr. Simon Turner ved University College London, ifølge BBC.

Forskerne mener også at de nå kan sette en formell start-dato for antropocen-perioden: 1950-tallet. Det er da menneskenes påvirkning på planeten virkelig satte fart, hevder Anthropocene Working Group, som studerer perioden.

Både det at antropocen burde etableres som jordens nåværende geologiske periode, og at startpunktet burde være 1950-tallet, bygges og baseres på funnene i det canadiske vannet.

Som å lese en strekkode

I varme sommermåneder får fremveksten av alger vannet til å produsere små kalk-krystaller som faller til bunnen. Der danner de et hvitt lag.

Om vinteren dør algene, og danner et mørkt lag oppå det hvite.

Et bilde av klimaendringene rundt vannet fanges i disse hvite og mørke linjene. Det gjør at forskerne nesten kan lese lagene som en strekkode, skriver BBC.

– Vi ser kuleformede korbonholdige partikler (red.anm. spheroidal carbonaceous particles, SCP), «flygeaske», som produseres ved høy-temperatur-forbrenning av fossile brensler, først og fremst kull, sier professor ved Brock University i Ontario i Canada, Francine McCarthy.

– Og grunnen for økningen av SCP er selvfølgelig at bare ti kilometer opp mot vinden fra Crawford ligger en av Canadas største industri-byer, Hamilton, legger hun til, ifølge BBC.