Forsker: – Norden er ikke forberedt. Men det er heller ikke Russland

– Det handler om å bygge opp en troverdig avskrekking like raskt som Russland bygger opp sine styrker.

Det mener forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Karsten Friis. Han er ekspert på sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på Nato, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan.

Han følger nøye med på hvordan Norden, med to nye medlemsland i Nato-alliansen, kan forsvare seg dersom det smeller. Han er i tvil om Norden er forberedt på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og trusselen fra Russland.

– Norden er ikke forberedt i den forstand at man er klare til å forsvare seg mot et russisk angrep. Men det er heller ikke Russland. Så det handler om å bygge opp en troverdig avskrekking like raskt som Russland bygger opp sine styrker. De er som kjent opptatt i Ukraina akkurat nå. Derfor er støtte til Ukraina også en måte å bidra til vår egen sikkerhet, understreker Karsten Friis.

Advarer mot å lage et regionalt «mini-Nato»

– Hvor mye haster det å få samkjørt forsvaret av Norden, inkludert anskaffelser av våpensystem?

– Det avhenger av hvordan det går i Ukraina. Om Russland vinner frem haster det mer, men om de de russiske styrkene svekkes der, har man litt mer tid. Det viktigste for Norden er integrasjon med andre land i Nord-Europa samt å holde USA inne og engasjert i regionen, svarer Nupi-forskeren.

Han ser store fordeler med at Sverige og Finland er blitt medlemmer av Nato, men advarer samtidig mot å snevre inn tankegangen og bli mer nærsynte med tanke på forsvaret av Norden.

– Det er viktig å huske at Finland og Sverige har blitt med i Nato, ikke i Norden. Man må altså passe på at ikke alle initiativene om nordisk integrasjon går på bekostning av Nato-integrasjon. Man skal samarbeide der geografisk nærhet gjør det relevant, men ikke lage et regionalt mini-Nato med egne løsninger, poengterer Karsten Friis.

– De nordiske land har kompetente styrker, men mangler volum

– Er Norden bedre rustet til felles forsvar i dag, og hvor sterke er egentlig Norden samlet?

– Ja, det å få Finland og Sverige inn i Nato styrker nordisk forsvar betydelig fordi man integreres i felles planverk, kommandostruktur, styrkestruktur og annet. Så må alt dette gjøres mest mulig interoperabelt, gjennom systemlikhet, samband, øvelser, og andre tiltak.

Selv om opprustningen i de nordiske land pågår for fullt, ser Nupi-forskeren store hull i beredskapen, men at dette delvis kan kompenseres med nye måter å samarbeide på.

– De nordiske land har kompetente styrker i alle forsvarsgrener. Men de mangler volum, altså våpen og andre ressurser på lager, luftvern, langtrekkende ild, samt evne til å operere sømløst sammen. Det siste er en ofte oversett utfordring i mange Nato-land, det vil si høygradert samband mellom allierte. Norden er avhengig av å operere sammen med større allierte for å få til større operasjoner.

– Det norske forsvaret har rett «mind set»

– Er du bekymret for volumet, kapasiteten, beredskapen og kvaliteten i det norske forsvaret?

 – Det er lavt volum, og svakt luftvern som kanskje er hovedutfordringen. Også må de tilpasse seg lærdommene fra Ukraina, som betydningen av droner for operasjoner til sjøs og på land. Her må Nato også gjøre en jobb med tanke på standarder.

Friis trekker frem Natos nye luftoperasjonssenteret (CAOC) i Bodø, og treningsleiren for ukrainske soldater i Polen som eksempler på at det norske forsvaret er fremoverlent.

– Mitt inntrykk er at det norske forsvaret har rett mind set. De er i daglige operasjoner og beredt til å håndtere de fleste situasjoner. Og de er gode til å hive seg rundt, mener Nupi-forsker Karsten Friis.

– Norden er bedre rustet nå

Hovedlærer og leder for avdeling landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, mener forsvaret av Norden har styrket seg med inntoget av Finland og Sverige i alliansen.

– Norden er bedre rustet nå enn før finsk og svensk Nato-medlemskap. Hovedsakelig fordi Nato-rammen gjør det mulig å samkjøre det vi har på en måte som gir relativt mer kampkraft på helheten enn summen av landene hver for seg. Jeg er mer usikker på utholdenheten og evnen til å stå i krigen lenge.

Han mener Finland står i en særstilling med sin mobiliseringshær på oppunder én million soldater, mens de andre nordiske landene er i ferd med å bygge opp sine styrker og kapasiteter.

– Russland kommer ikke til å ligge på latsiden

– Vi andre har en vei å gå, men siden hele den russiske hæren står fast i Ukraina, og Russland vurderes å trenge minst fem år på å bygge opp en landstyrke, som sammen med resten av de russiske væpnede styrkene kan true Nato, så har Norden en nådetid som kan gjøre oss godt forberedt på en gjenoppbygd russisk militær trussel, mener Ydstebø.

– Hvor mye haster det å få samkjørt forsvaret av Norden?

– Ingen grunn til panikk, men ikke noe å vente på. Russland kommer ikke til å ligge på latsiden, hvis de har ressurser til å satse. Styrken er Nato, Finland og i praksis et felles flyvåpen. Svakhet er luftvern, mangel på langtrekkende våpen, og mangler på volum og seighet i form av reserver og ammunisjon, hvis vi ser bort fra Finland.