Forsker: – Mulig for Norge å knytte seg til EUs tollunion
I en urolig verden må Norge tenke nytt om handelspolitikk, særlig EU, mener både næringsliv og forskere.
Siste
-
Regjeringen deler ut 57 olje- og gasslisenser – utsetter 26. konsesjonsrunde
-
Aftenposten: Abida Rajas eksmann dømt i lagmannsretten til 14 års fengsel
-
Sivilombudet med tydelig beskjed til Stortinget: – Vi har slått alarm
-
Marine Le Pens politiske framtid nok en gang på spill i retten
-
Palestina-aktivister frifunnet i lagmannsretten for å ha fulgt etter Sylvi Listhaug
Den 30 år gamle EØS-avtalen, som gir Norge adgang til EUs indre marked, er ikke lenger nok, framholdt jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen på et seminar i regi av Norsk Industri tirsdag.
I en rapport som Fredriksen har laget på oppdrag fra Norsk Industri, konkluderer han med at det rettslig sett er fullt mulig for Norge å bli medlem av EUs tollunion.
– Vi er i en situasjon der vi må diskutere ulike handelspolitiske alternativer. Vi tenker altfor fort at status quo er ok. Men det er ikke noe alternativ, sier Fredriksen.
Snudd opp ned
Trump-tollen, Kinas økonomiske sjumilssteg og EUs nye bruk av tollmurer har snudd opp ned på vilkårene for norsk industri og eksport. Den handelspolitiske hverdagen er blitt mye tøffere, konkluderer Norsk Industris leder Harald Solberg.
– Vi må knytte oss tettere til EU, vårt aller viktigste marked, sier han.
Ifølge Fredriksen er en forutsetning for medlemskap i tollunionen at avtalen er omfattende nok til at Norge havner på innsiden av EUs tollmurer.
Her finnes det to alternativer – fullt medlemskap eller at bare EØS-varer, det vil si industrivarer, blir omfattet.
Et fullt medlemskap i tollunionen vil inkludere fisk og landbruksvarer.
– Alle skjønner at det ikke er mulig, sier Fredriksen.
Ferrotiltak rammer hardt
I november i fjor innførte EU toll på jernlegeringer som et beskyttelsestiltak for egen industri. Norge er storprodusent av slike legeringer, som brukes i stålproduksjonen, og tiltaket har rammet hardt, sier Geir Henning Wintervoll.
Han er direktør ved Finnfjord, et av Norges største smelteverk, med en omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner.
Men på grunn av EU-tollen har de nå trøbbel med å få solgt varene sine. Det går kraftig ut over likviditeten.
– Vi er veldig bekymret over hva som kommer til å skje framover, dersom vi ikke finner på noe lurt. Og det fort, sier Wintervoll.
Fra 0 til 100
Det samme mener utviklingsdirektør Frank Øverli i Hydro.
– EØS-avtalen er ikke lenger nok, slår han fast.
For Norges største legemiddelprodusent GE Healtcare er problemet et annet. Det globale konsernet har to fabrikker i Norge.
USA er en stor kjøper, men Trump-administrasjonen kan komme til å innføre 100 prosent toll på legemidler fra Norge.
– Våre største konkurrenter ligger i Europa. EU har forhandlet seg til en tollavtale med USA på mellom 0 til 15 prosent toll. Vårt verste scenario er at EU får 0 prosent, mens vi får 100, sier direktør Cathrine Thomassen.
– Deler alvoret
Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Utenriksdepartementet har ansvar for EØS-saker. Der deler de alvoret, forsikret hun de frammøtte på seminaret.
– Regjeringens politikk er at vi må knytte oss så tett vi kan til EU. Men å inngå et partnerskap vil jo i realiteten bety et tilnærmet EU-medlemskap – uten stemmerett. Det løser ikke alle problemer, sier hun og peker på at det ikke er flertall for EU verken i befolkningen eller på Stortinget.
En som håper at det vil snu, er stortingspolitiker Trine Lise Sundnes (Ap), som nylig ble valgt til leder av Europabevegelsen.
– Hvis vi virkelig vil sikre norsk industri, er det ingen vits i å ta et halvt skritt med medlemskap i EUs tollunion, men å sikre oss en plass rundt bordet, sier hun.