Forsker mener havet må redde oss: – Menneskeheten har neppe noe alternativ

FNs klimapanel (IPCC) offentliggjorde denne uken sin spesialrapport for 2019, som vektlegger viktigheten av handlekraft i henhold til effekten klimaendringene har på verdens hav og isdekke.

Et av momentene i rapporten er forandringen i havets økosystemer. Økende temperaturer og kjemiske endringer i havet, som forsuring, skaper forstyrrelser i næringskjeden, noe som påvirker økosystemene, men også mennesker som er avhengige av havets ressurser.

Det skjer endringer i utbredelse og fordeling av fiskebestander, noe som ifølge IPCC-rapporten reduserer det globale fangstpotensialet.

Noen regioner, særlig tropiske hav, vil oppleve ytterligere nedgang i fremtiden. Mens andre regioner, som Arktis, vil oppleve økte fiskebestander.

Disse endringene vil ha innvirkning på samfunn som er avhengige av mat fra havet. Og i rapporten til IPCC påpekes det at disse kan komme til å stå overfor risikoer knyttet til helse og matsikkerhet.

Øivind Bergh er forsker ved Havforskningsinstituttet, og frykter nye konflikter om havressursene.

– Ja. Ressurser endrer og flytter seg. Mattilgang er kritisk viktig for menneskeheten, og i en situasjon der befolkningen øker og presset på mange matressurser øker tilsvarende, er det vanskelig å tenke seg noe annet enn et økt konfliktnivå. Det gjelder både på land og i sjø.

– FNs klimapanel antyder i sine seneste rapporter at de globale fiskeressursene kan gå noe ned, og at tilgangen på mat fra havet da blir ytterligere presset, sier Bergh.

Les også: FN-rapport: Norske vintrer krymper og fisket trues av klimaendringer

Havet: – Åkeren vi foretrekker

På egne vegne uttaler Bergh seg om det han tror kan være den eneste veien å gå for matproduksjon i fremtiden.

– For min egen del vil jeg hevde at menneskeheten neppe har noe alternativ til å dyrke havet langt mer enn vi gjør i dag. Det vil si å produsere alger og skjell, altså primærproduksjon av alger pluss skjell og andre organismer som er langt nede på næringskjeden. Dels som mat direkte, dels som mat til fisk vi kan spise.

Ifølge Bergh er fiskeråstoff i høy grad begrenset, noe som gjør at for eksempel Norges produksjon av laks må endres og utvikles kraftig for å kunne vokse og bidra i en fremtid med mer press på fiskeressursene.

– Det bør absolutt være teknologisk mulig. Men det krever også at vi tar i bruk ny teknologi på mange områder. Dette er også den sjansen vi har til å sikre at en menneskehet på 12 til 13 milliarder individer skal få nok av flere kritiske næringsstoffer.

Han påpeker at dette også kan gjøres på måter som i seg selv er klimavennlige, gjennom å gi lite utslipp av klimagasser.

– Taredyrking binder for eksempel CO₂, akkurat som skog på land. Fiskeproduksjon er også mye mer energieffektivt enn all husdyrproduksjon på land, sier Bergh, og legger til, litt retorisk:

– I valget mellom å hogge mer regnskog for å øke landbrukets produksjon, eller å dyrke mer av havet, bør havet være den åkeren vi foretrekker.

Les også: FN-rapport viser verre klimaeffekter enn tidligere beregnet

– Kollapser ikke

– Tror du vi vil innføre strengere regler for å fiske sårbare arter?

– Ja. Alle tror det, også fiskere og oppdrettere, sier Bergh.

Forskeren mener «ecosystem management», eller forvaltningen av økosystemet, blir mye mer viktig, fordi hele systemet er under press.

– Kan overfiske og økende havtemperaturer øke sjansen for at økosystemer kollapser?

– Jeg er ikke glad i uttrykket «kollaps» om økosystemer. De endrer seg, men de kollapser ikke. Det alvorlige for oss er hvis de endrer seg på en måte som i betydelig grad påvirker vår mulighet til å høste av dem, og da særlig matproduksjonen, sier Havforskningsinstituttets Øivind Bergh til ABC Nyheter.

Les også: Norsk sjømateksport stiger i verdi