Formuesskatten vekker internasjonal oppmerksomhet

Den harde skattedebatten om formuesskatt i Norge blir lagt merke til i utlandet.

Det er usikkert hva som vil skje med formuesskatten etter valget. «Europas rikeste følger med», skriver Financial Times på kommentatorplass.
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

«Den harde debatten blir sannsynligvis fulgt nøye fra hele Europa, hvor formuesskatter får stadig mer oppmerksomhet, spesielt i Storbritannia hvor noen i Labour gjerne vil se en slik skatt.» 

Det skriver Financial Times-kommentator Richard Milne i en kommentar på onsdag.

Norge har vist at formuesskatt i høyeste grad er oppnåelig, men at den risikerer å bli utsatt for stort politisk press fra misfornøyde forretningsfolk, skriver Milne. 

I Norge har partier som er for å redusere formuesskatten mottatt støtte fra rike onkler.

«Skattens effekt på næringslivet kan debatteres, men Norges mangel på høyprofilerte oppstartsbedrifter (...) peker seg ut», skriver Milne. 

Milne ramser opp historien til Ikea-grunder Ingvar Kamprad og John Fredriksen. Kamprad forlot Sverige i 1970 i protest mot diverse skatter, mens Fredriksen forlot Norge til fordel for Kypros i 1978. Siden har imidlertid Fredriksen måttet flyttet flere ganger for å unngå skatt, sist da han forlot Storbritannia til fordel for De forente arabiske emirater.

«Det begynner å minne meg mer og mer om Norge. Storbritannia har gått til helvete», sa Fredriksen til E24 tidligere i sommer.

Milne viser til tall fra DNB som sier mer enn 500 nordmenn med en formue på minst 25 millioner kroner befinner seg i Sveits.

I løpet av denne stortingsperioden har statsminister Jonas Gahr Støre økt skattesatsen på formuesskatten fra 0,85 til 1,1 prosent. Samtidig er også bunnfradraget økt til 1,7 millioner kroner.

Trekker frem nullskatteytere

Det er imidlertid ikke bare fryd og gammen for de norske rikingene som har flyttet til Sveits. I november skal landet avholde folkeavstemning om hvorvidt det skal innføres en høy arveskatt på landets rikeste. Det kan potensielt på nytt sende de norske rikingene på flyttefot.

Milne trekker også frem argumentet om at uten formuesskatten ville tre av de ti rikeste nordmennene i 2023 vært nullskatteytere. Deriblant Gustav Magnar Witzøe, som ble største eier da han arvet farens aksjer da han ble 18 år, har ingen inntekt og kunne blitt nullskatteyter om formuesskatten ble avviklet. 

I 2023 betalte Witzøe 330 millioner kroner i formuesskatt. Samme år betalte 671.000 nordmenn formuesskatt, ifølge SSB.

I tillegg trekker Milne frem Fredrik Haga, som han kaller «grunnleggeren av en sjelden norsk oppstartsbedrift verdsatt til mer enn 1 milliard dollar». Haga flyttet ut av Norge for å unngå å betale formuesskatt på papirverdsettelsen av hans kryptodataselskap, til tross for at det gikk i underskudd og ikke ga utbytter, skriver Milne.

FT-kommentatoren avslutter innlegget med at Jens Stoltenberg har åpnet for en gjennomgang av skattesystemet etter valget, og at «[m]ange av de rikeste personene på tvers av Europa vil følge med» på stortingsvalget.