Norge
Forbrukerøkonom bekymret: – Dette kan vi ikke akseptere
Torsdag ble sentralrenten satt opp til 4,25 prosent. Det kan bli enda en økning før året er omme. Forbrukerøkonom Derya Incedursun er bekymret over utviklingen for husholdningene.
Forbrukerøkonom Derya Incedursun ved Nordea peker overfor ABC Nyheter på overgangen fra rekordlav rente under pandemien, til dagens situasjon der Norges Bank torsdag økte sentralrenten til 4,25 prosent. I tillegg til renten er har også inflasjonen økt betraktelig siden pandemien.
– Det kan ta tid før vi får noe rentekutt eller stabile matvarepriser, sier hun til ABC Nyheter.
– Det bekymrer meg at flere husholdninger nå sliter økonomisk og søker hjelp fra veldedige organisasjoner for mat. Økningen i antallet fattige i Norge er bekymringsfull, og dette er en utvikling vi ikke kan akseptere, slår hun fast.
Flere må justere forbruket
Hun forventer at mange husholdninger fremover må justere forbruket etter å ha opplevd lavere kjøpekraft.
– I tillegg til dette bør folk gå gjennom sine økonomiske avtaler, slik som boliglån, og undersøke om de kan få en lavere rente på boliglånet sitt, anbefaler hun.
Svarene fra Incedursun ble gitt før det ble kjent at Norges Bank varslet at det kan komme nok en renteøkning før året er omme.
Norges Bank varslet under rentemøtet torsdag at det kan ta enda lengre tid enn ventet før renta vil begynne å falle igjen.
– Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Tidligere tilsa prognosen at styringsrenten kunne begynne å falle litt igjen i løpet av 2024, men Norges Bank indikerer nå en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Kan påvirke matvareprisene
Selv om rentene vil holde seg mer stabile, dog fortsatt høye fremover, tror forbrukerøkonom Incedursun at stabile renter kan bidra til å opprettholde forutsigbarheten i kostnadene for bønder og bedrifter, og dermed påvirke matprisene.
– Dette kan bidra til å unngå store prisendringer som kan oppstå når kostnadene svinger betydelig, sier hun, men er rask til å påpeke at matvareprisene også påvirkes av internasjonale forhold som valutakurser, prisene på importerte matvarer, værforhold, avlingssituasjon, handelspolitikk, transportkostnader og etterspørsel.
– Derfor vil stabile renter her hjemme ikke nødvendigvis beskytte oss mot prisendringer som skjer utenfor Norges grenser, sier hun.
Stabile renter kan hjelpe boligmarkedet
Hun tror derimot at boligmarkedet kan begynne å øke igjen, om rentene holder seg mer stabile fremover, selv om de ikke går ned.
– Når rentene forblir stabile, kan etterspørselen etter boliger begynne å øke igjen. Dette skyldes at flere vil være villige og i stand til å investere i en bolig. Den økte etterspørselen kan da føre til prisøkning i boligmarkedet, snarere enn prisnedgang.
– Men, det er verdt å merke seg at selv om rentene holder seg stabile etter en periode med økning, kan det ta tid før etterspørselen etter boliger begynner å øke igjen. Dette skyldes at tidligere renteøkninger har påvirket privatøkonomien ved at lånekostnadene har økt. Derfor kan det ta tid for folk å tilpasse seg disse endringene.
– Vi nå være et lurt eller dumt tidspunkt å gå inn i boligmarkedet?
– Å gå inn i boligmarkedet avhenger av den enkeltes økonomiske situasjon og langsiktige mål, påpeker forbrukerøkonomen:
– Har du mulighet til å få boliglån og planlegger å bo i boligen i lang tid, kan det være en god investering.