For ti år siden var alle redde for skjeggkre. Nå er det ikke så farlig

Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no

Plutselig ble alle redde for et lite insekt.

Fant du skjeggkre i boligen din, kunne du både få prisavslag og ringe avisa. I dag bryr vi oss langt mindre.

Nå er det ti år siden skjeggkreene fikk plass i det offisielle, norske registeret over skadedyr.

– De fantes ikke før i Norge, forteller forsker Anders Aak på Avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Ingen vet hvor skjeggkreene kom fra.

– Antagelig kom de hit med importerte varer, sier Aak.

Aldri sett i naturen

– Det interessante med skjeggkre er at de er aldri funnet utendørs, i naturen. Første gang de ble beskrevet i faglitteraturen var innendørs i Sør-Afrika i 1905, sier Aak.

Der ble de beskrevet som et problem i hus og bygninger. Kort tid etter fulgte Australia på med rapporter om skjeggkre, så USA på 1930-tallet.

Det tok enda 100 år før skjeggkreet ble funnet i Norge.

– Vi forsto det var et problem et par år før vi startet statistikken i 2016, sier Aak.

Det var skadedyrsfirmaene som oppdaget det nye insektet.

Masse insekter på nye steder

Folk tok kontakt fordi de hadde fått veldig mye sølvkre som dukket opp på mange forskjellige steder i huset.

For sølvkre fantes allerede i Norge. De kan bare leve i våtrom med høy fuktighet, som bad og vaskerom. Skjeggkreene derimot sprer seg utover hele huset.

Johan Mattson fra firmaet Mycoteam skrev i bladet Insekt-Nytt at observasjonene var merkelige og overraskende. De kom fram til at insektet med det latinske navnet Ctenolepisma longicaudatum hadde kommet til landet.

Insekt med trønderbart

Nå gjaldt det å finne et forståelig navn på norsk.

Skjeggkreet har mye mer hår i ansiktet enn slektningen sølvkre. Johan Mattson syntes det lignet en stor bart.

«Vi tenkte derfor på å gi arten navnet trønderkre», skriver han i Insekt-Nytt.

Men det ble skjeggkre - som på det tidspunktet hadde blitt funnet i ni eneboliger i Oslo og Akershus.

Så kom en eksplosjon av forekomster.

– Det ble et voldsomt hysteri, forteller Aak.

Skjeggkre i øret

Aviser og andre nyhetsmedier var fulle av oppslag om skjeggkre-angrep.

Den første omtalen kom i 2014 i en liten nyhetsmelding fra Avisenes nyhetsbyrå. Flere aviser plukket opp notisen: «Et nyoppdaget insekt finnes trolig i boliger over hele landet. Det ligner på sølvkre og elsker å spise gamle bøker.»

Aak og kollegaene talte opp antall medieoppslag.

– På det verste var det bare å ringe en journalist om man fant skjeggkre. Vi fant ut at det var én nyhetssak for hver femte skjeggkrebekjempelse.

Det var overskrifter som «Skjeggkre invaderer norske hjem», «Har du først fått dem i hus, taper du lett en million kroner» og «Våknet av skjeggkre i øre».

Til sammenligning var det nesten ikke nyheter om bekjempelse av veggedyr, noe som er et mye større problem, ifølge Aak.

Lite kunnskap, økt frykt

I 2016 var det 511 bekjempelser av skjeggkre i hus og bygninger. Tre år etter var det rundt 7000.

Der har det holdt seg siden, med et oppsving de siste to årene på mellom 8000-9000 bekjempelser.

Til å begynne med visste hverken forskerne eller skadedyrsfirmaene hvordan skjeggkre kunne bekjempes.

Det bidro til å øke frykten.

Forsikringsselskapene fikk hauger av krav om å få dekket bekjempelse av skjeggkre.

Før 2014 hadde selskapet NHF, nå Vis, ingen slike krav. Fem år senere handlet 43 prosent av alle skadedyr-sakene deres om skjeggkre, rundt 2.600 saker.

Store avslag på boliger

Etter hvert ville boligkjøpere ha avslag på prisen om det var skjeggkre i boligen, og gikk til rettsak.

Forskerne ved FHI har undersøkt hvordan det gikk. De fleste boligkjøperne tapte, men i 37 prosent av rettsakene fikk de medhold. I snitt ble selgerne dømt til å betale tilbake 10,7 prosent av kjøpesummen. For en bolig til 4 millioner tilsvarer det 430.000 kroner.

– De fikk store summer. Det var veldig rart, men det skapte jo ekstra frykt hos folk. Hvis du hadde skjeggkre, var man redd for å få skylden for at verdien gikk ned for alle leilighetene i blokka, sier Aak.

De store erstatningskravene var ikke proporsjonale med det faktiske problemet eller den fysiske skaden skjeggkreet gjør i private boliger, skrev FHI-forskerne i en studie fra 2021.

Gift mot kakerlakker

Så fant FHI fram til en virksom, enkel og billig bekjempelsesmetode.

– Vi testet gift som brukes mot kakerlakker på skjeggkre. Det fungerte på laben og deretter i felt, og ble godkjent i 2019, sier Aak.

Behandlingen er enkel, men må gjøres av profesjonelle. En tekniker bruker omtrent en halvtime på å legge giften ut i en leilighet, og derfor har det blitt mye billigere. Ett gram åte holder til 100 kvadratmeter.

Effektiv behandling dempet både boligkjøperes frykt og antall rettssaker, ifølge studien.

I dag er skjeggkre ikke en stor sak i kjøp og salg av boliger, ifølge Oliver Bruksås fra EiendomsMegler 1 Østlandet avdeling Gamle Oslo.

– Folk blir jo betenkte, men ikke i nærheten av slik det var. For ti år siden var folk helt fra seg, sier Bruksås til forskning.no.

Selgere må oppgi at de har skjeggkre i egenerklæringen, men det skremmer ikke kjøperne.

– Nå finnes det jo gift, som tar mesteparten av problemet, sier Bruksås.

Gjør lite skade

Skjeggkreene har kommet for å bli, ifølge FHI.

Nå vet vi at de gjør lite skade på boligen, bortsett fra i museer og arkiver med gamle dokumenter og bøker.

Det er vanskelig å bli helt kvitt skjeggkre.

De gjemmer seg godt, så selv etter en utrensking kan noen være igjen. Og de sprer seg lett, så nye skjeggkre kan komme i hus med varer og esker.

Det viktigste er derfor å holde antallet lavt, ifølge FHI.

Men det kan bli for mange.

Har du først fått en stor invasjon, må du regne med at de har spredd seg mellom rommene i huset ditt eller i hele boligblokka. Da må hele boligen eller blokka behandles, anbefaler FHI.