For disse damene handler det norske valget også om Palestina

Høsten 2023 ble Hanna Sælensminde Bolstad Palestina-aktivist som følge av de israelske angrepene mot Gaza i kjølvannet av Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober.

Når hun skal stemme ved stortingsvalget nesten to år senere har hun ikke bare Palestina-saken i bakhodet. Den er avgjørende for hvilket parti som får stemmen hennes.

– Det hadde ikke vært et valg å stemme noe annet enn partier som har vært krystallklare på Norges rolle og hva vi bør gjøre, sier hun til ABC Nyheter.

Bolstad er ikke alene. Når ABC Nyheter ringer Palestinakomiteens leder Line Khateeb og skuespiller Janne Heltberg sier også de at Palestina-saken avgjør hvordan stemmesedlene ser ut i september.

– Jeg er opptatt av god sosialpolitikk, men som norsk-palestiner som ser at mitt folk holder på å bli fordrevet og utsatt for et folkemord, er det et svært viktig tema, sier Khateeb.

– Saken er avgjørende. Jeg kommer til å stemme på et av partiene som er mest vokale og hele veien har kjempet for Palestina som selvstendig stat og i tiden etter 7. oktober. De har gjentatte ganger møtt opp på demonstrasjoner og står i debatter og taler palestinernes sak, sier Heltberg.

– Og hvem er det?

– Det er Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne, svarer skuespilleren kontant.

Kommer med oppfordring

Det samme svarer Bolstad. Hun bruker nesten all sin tid på Palestina-aktivisme, både på Instagram og utenfor departementer, Stortinget og mediehus. 

Hun sier de er partiene som har vært klare nok i Palestina-politikken sin til å kunne få den engasjerte 30-åringens stemme.

– Det er de tre partiene som er aktuelle for meg. Venstre har stemt for mange av representantforslagene som har blitt stilt fra de tre nevnte partiene. Men når Venstre er på høyresiden og vil samarbeide med partier som støtter Israel, så er det ikke et godt alternativ i mine øyne.

– Vil du oppfordre andre til å stemme på ett av de tre førstnevnte?

– Absolutt.

Line Khateeb i Palestinakomiteen i Norge viser til organisasjonens egen «velgerguide» hvor de rangerer partiene på Stortinget etter hvem de mener er best og dårligst på Palestina-politikk.

– Der er det Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) som kommer best ut. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre er både-og. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti kommer dårligst ut, sier hun.

– Dette handler om mine egne pensjonspenger

I juni avviste Stortinget en rekke forslag som tok sikte på å begrense oljefondets investeringer i israelske selskaper. Flere av forslagene omhandlet investeringer knyttet til Israel, våpenindustrien og selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.

Blant annet ville SV, Rødt, MDG og Venstre at Norges Bank ikke skulle få investere i selskaper som selger våpen til Israel eller som driver virksomhet i strid med folkeretten på okkuperte områder.

Skuespiller og aktivist Janne Heltberg skulle gjerne sett et annet utfall av hva oljefondet, som egentlig heter Statens pensjonsfond utland, kan tillate seg.

– Dette handler om mine egne pensjonspenger. Jeg ønsker ikke å sitte igjen med en pensjon av penger tjent på okkupasjon og som har tvunget palestinere ut av sine hjem og ut av sitt land. Det er kjempeviktig for meg, sier hun.

Etter nederlaget i Stortinget erklærte Rødt saken for en valgkampsak.

– Jeg vil oppfordre alle som bryr seg om Palestina om å holde oppe trykket, sa partiets utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes til NTB.

MDG-leder Arild Hermstad kalte vedtaket et svik mot prinsippene om menneskerettigheter og internasjonal rett.

Fra SV-leder Kirsti Bergstø smalt det:

– I dag har både partier og folkevalgte vist hvilken side de står på i historien.

Se video: Hvorfor kan tollavtalen påvirke Norge?

– Burde vært tverrpolitisk

Palestina-aktivist Hanna Sælensminde Bolstad tror det er mange som tenker på Palestina-saken ved årets valg, også utenfor aktivistmiljøet. Blant politikerne skulle hun gjerne sett et bredere engasjement, sier hun.

– Palestina-saken burde jo vært tverrpolitisk. Det handler om juss og menneskerettigheter. Det burde være noe alle partiene kan enes om, uansett hva de mener om skatt, helse eller skole i Norge, sier Bolstad.

Hun tror mange føler på maktesløshet i møte med Palestina-saken.

– Men å bruke stemmen sin er å bruke den makten man har til å si fra. Vi er ikke maktesløse. Vi kan gjøre veldig mye for å påvirke, fortsetter hun.

Line Khateeb i Palestinakomiteen tror saken kan være en vippefaktor for flere.

– Det er klart at folk er opptatt av økonomi, skole og helse, men hvis man vipper mellom ulike partier tror jeg Palestina-spørsmålet er viktig, sier hun.

Stortingsvalget avholdes 8. september.

Gazas helsedepartement: Over 60.000 drept

Tirsdag denne uken meldte helsemyndighetene i Gaza at over 60.000 palestinere er blitt drept siden krigen mellom Israel og Hamas startet for snart to år siden. De fleste av de drepte er ifølge departementet sivile.

Krigen brøt ut 7. oktober etter at Hamas gikk til angrep mot flere steder i det sørlige Israel. Rundt 1200 mennesker ble drept og mer enn 250 personer ble tatt som gisler.

Siden den gang har Norge anerkjent Palestina som en egen stat, noe som skjedde i mai i fjor. Statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) sa da at «palestinerne har en grunnleggende, selvstendig rett til en egen stat» og at «den eneste varige løsningen på konflikten i Midtøsten, er en reell tostatsløsning».

Mange mener det pågår et folkemord i Gaza. Senest ute er de israelske menneskerettsorganisasjonene B'Tselem og Physicians for Human Rights som mandag denne uken sa at «folkemordregimet i Israel» jobber for å ødelegge samfunnet i Gaza, ifølge NTB.

ICJ, som er FNs øverste juridiske organ, har siden januar i fjor behandlet en anklage fra Sør-Afrika om at Israel begår folkemord i Gaza.

Forrige uke sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB at spørsmålet om folkemord må avgjøres av ICJ-domstolen. Samtidig omtalte statsministeren situasjonen i Gaza som katastrofal og mer alvorlig enn noensinne.