Folkerettsekspert: – Ikke bare svaret som er viktig, men hvordan de bygger argumentasjonen

Den internasjonale domstolen (ICJ) kom i dag med en rådgivende uttalelse om hvorvidt Israel bryter folkeretten når de hindrer FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater i å hjelpe palestinerne under okkupasjon.

Den internasjonale domstolen er det øverste juridiske organ i FN. 

Det var Norge som ba ICJ komme med en rådgivende uttalelse.

I uttalelsen slår ICJ fast at Israel, som okkupasjonsmakt, er forpliktet til å legge til rette for humanitær bistand i Gaza. Dette er dermed en kraftig irettesettelse av blokaden Israel innførte mot det palestinske området tidligere i år.

Men det er også viktig av andre grunner.

– ICJ klassifiserer krigen på Gaza for første gang, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

– Så det er ikke bare selve svaret som er viktig, men hvordan de bygger argumentasjonen for svaret.

For med denne uttalelsen klassifiserer nemlig ICJ den pågående konflikten på Gaza mellom Hamas og Israel som en konflikt som er rammet inn av reglene for okkupasjon – ikke bare som en militæroperasjon mot en terrorgruppe. 

Hellestveit mener det er en stor seier for palestinerne.

Lettere for ICJ nå

Dette betyr likevel ikke at ICJ anerkjenner Palestina som en selvstendig stat.

Hellesveit sier til ABC Nyheter at ICJ tidligere har vært god på å komme seg unna politiske kontroversielle spørsmål.

Så hvorfor gjør de det nå?

– Det faktum at fire av fem av vetomaktene i FNs Sikkerhetsråd nå har anerkjent Palestina som stat, og at prosessen rundt Trumps fredsplan, hvor det er klare røde linjer for Israel , gjør det lettere for ICJ, mener Hellestveit. 

– Her står verdens stater trolig mer samlet enn noen gang.

Trump har også uttalt at USA ikke vil tillate at Israel annekterer Vestbredden.

– Prinsippet rundt plikt

Uttalelsen fra ICJ er rådgivende og ikke rettslig bindende, men har stor rettslig og politisk vekt fordi den tolker hva folkeretten sier. 

Den blir derfor brukt som autoritativ rettesnor av FN, stater og andre domstoler.

Hellestveit peker derfor på at denne uttalelsen er viktig for alle ofre av væpnede konflikter, og noe vi vil kunne ta med oss videre.

– Det handler om prinsippet rundt plikt, også i fremtidige væpnede konflikter. At dommerne fra alle verdens viktige rettskulturer og stormakter er enstemmige på mange punkter i denne uttalelsen, og at det kun er dissenterende på resterende, styrker også den rettslige vekten til uttalelsen.