Verden
Flyktninghjelpen: Hjelpebehovet i Iran er enormt, bistanden nesten fraværende
Flyktninghjelpen forteller om store utfordringer for sivilbefolkningen i krigsherjede Iran, men at det er lite vilje hos giverland til å yte pengestøtte.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland sier at den to uker lange våpenhvilen er gledelige nyheter for sivile på begge sider av Gulfen.
– Nå kan vi trappe opp hjelpen til de millioner av flyktninger og fordrevne i Iran, sier Egeland, som imidlertid peker på at finansieringen mangler.
14 dager inn i krigen ba flyktninghjelpen, som er en av få vestlige organisasjoner som får operere fritt inne i Iran, om seks millioner dollar i nødhjelp til krigsofrene.
– Vi fikk 2 millioner dollar fra private givere og Norge og Sverige. Det betyr at vi vil gå tom for nødhjelpspenger i mai, forteller Egeland.
Penger til krig
Han fremhever paradokset i at det lett finnes milliarder til krig, men svært liten vilje til å finansiere hjelp til ofrene for krigen.
– Vi har nå 110 hjelpearbeidere på bakken i Iran, vi er i dag den største vestlige hjelpeorganisasjonen i landet, der det er vanskelig å operere på grunn av en rekke restriksjoner. Men vi kan nå operere helt fritt, forteller han.
Egeland understreker at det er helt nødvendig med friske donasjoner for at Flyktninghjelpen skal kunne skalere opp hjelpeinnsatsen for å møte alle behovene hos iranske fordrevne og afghanske flyktninger. Det er ikke iranske myndigheter som utgjør problemet, men manglende vilje fra giverland.
Primærofrene
– Det er et paradoks at land – fra Norge, Skandinavia, EU og andre land i verden bruker milliarder på milliarder på å finansiere bensin etc. på grunn av krigen og dens konsekvenser, mens man ikke finner midler til primærofrene for krigen. I Iran er titusener av boliger i ødelagt i Iran, 100 vis av skoler og helseklinikker er helt eller delvis ødelagt, sier Egeland til NTB.
Selv om nødhjelpsarbeidet er vanskelig over hele verden som følge av manglende finansiering, sier Egeland at situasjonen i Iran skiller seg ut – av det han mener er politiske grunner.
– Giverland tror ikke mulig å operere fritt i Iran, og det er dessuten tunge sanksjoner mot Iran, sier han.