Flyktninger tar nattoget tilbake til Ukraina: – Jeg er redd

– Jeg må innrømme at jeg er redd, men nå har så mange valgt å dra tilbake, og de virker ikke redde. Så det gir meg motet jeg trenger for å klare dette, sier 34 år gamle Marina til det flerspråklige kringkastingsselskapet Euronews.

Hun klarte å flykte til Polen, men foreldrene og hennes 13 år gamle datter ble igjen i Lviv, som på det tidspunktet var ansett som svært trygt. Det var nemlig dit ambassadører og myndigheter ble evakuert til da hovedstaden Kyiv ikke lengre var ansett som trygg.

Tar nattog inn i Ukraina

I løpet av de siste fem ukene har krigen sakte men sikkert beveget seg i retning Lviv, og i helgen ble byen truffet av russiske missiler. Da bestemte 34-åringen seg for at tiden var inne for å hente datteren og ta henne med ut av Ukraina.

Tirsdags kveld sto hun klar på perrongen og ventet på nattoget som skulle ta henne inn i Ukraina, og hun er langt ifra den eneste som velger å legge ut på den farlige reisen. På perrongen i den polske byen Przemyśl sto det hundrevis av ukrainere, nesten utelukkende kvinner kledd i skjerf og tykke vinterjakker.

Enkelte av dem har samme plan som Marina, og skal inn i landet for å hjelpe familiemedlemmer ut av Ukraina. Andre vender tilbake fordi de opplever situasjonen som flyktning som uutholdelig, og ikke har tro på at de vil klare seg i lengden. Mange har ikke funnet et trygt sted å bo og står uten muligheten til å tjene penger.

– Hjemme har vi i det minste et nettverk og våre egne ressurser å klare oss på. Ingenting er som hjemme, sier 46 år gamle Natalia.

(Saken fortsetter under bildet).

Europas største atomkraftverk «i nabolaget»

Hennes hovedfokus var å få sin 16 år gamle sønn ut av Ukraina og i sikkerhet, og nå ønsker hun å vende tilbake i håp om å legge til rette for at familien skal ha et hjem å vende tilbake til dersom krigen plutselig tar slutt.

Men hun er fullt klar over at det kan vise seg å være et katastrofalt feilgrep. For Natalia er det byen Zaporizjzja som er å betegne som «hjem». Byen som bærer samme navn som Europas største atomkraftverk.

Natalia, som mange andre ukrainere, har Tsjernobyl-katastrofen friskt i minne, og er smertelig klar over at dersom det rekordstore Zaporizjzja-kraftverket blir rammet av en ulykke som følge av krigen, så vil konsekvensene bli langt større.

Tjsernobyl er småtterier sammenlignet med Zaporizjzja, og begge atomkraftverkene ligger for øyeblikket i russiske hender. Frykt spredte seg da FNs atomenergibyrå IAEA mistet kontakt med gigant-kraftverket tidligere i mars. Da kontakten ble gjenopprettet kort tid etter gikk både Russland og Ukraina ut og lovet samarbeid med IAEA, for å ivareta atomsikkerheten i Ukraina. Dermed er det nærliggende å tro at et målrettet angrep mot atomkraftverket ikke vil finne sted.

«Pest eller kolera»

Natalia og Marina er bare to av mange som velger å reise hjem igjen, i det de beskriver som en «pest eller kolera»-situasjon. Det er utrygt å dra hjem, men det er også utrygt å bli værende.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er over 4 millioner ukrainere drevet på flukt siden krigen begynte 24. februar. Godt over halvparten, 2,3 millioner, har valgt å flykte til Polen, mens Romania står som nestemann på lista med i underkant av 609.000 flyktninger.

Onsdag gikk justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl ut og advarte mot å innføre midlertidig grensekontroll på grunn av tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina, noe Mehl tror vil øke presset enormt på politiet.

– Hvis vi nå skulle ha innført grensekontroll på den måten som det høres ut som at Frp ønsker å gjøre nå, så ville det ha lagt et enormt press på politiet. Det ville ha vært veldig vanskelig å gjennomføre i praksis, sa Mehl i spontanspørretimen på Stortinget onsdag.

Norge er forbereder seg på en rekordstor flyktningbølge. Myndighetene legger planer for at det kan komme minst 100.000 flyktninger. Nesten 70 prosent mener at det skal gå fint, eller at Norge bør ta imot enda flere.

Mange er imidlertid usikre på kapasiteten i psykisk helsevern og tilgangen på tolker.