Verden
Fjorårets massive vulkanutbrudd i Tonga skapte tidenes største lynstorm, ifølge forskere
Lørdag 17. juni i år ble det i løpet av dagen i Sør-Norge målt så mye som 13.000 lynnedslag. Tenk deg et scenario der alle disse lysglimtene heller fant sted i løpet av kun fem små minutter. Det skjedde faktisk i fjor!
Med på det meste 2600 lyn i minuttet går stormen som oppstod over undervannsvulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha’apai i 2022, inn i historiebøkene som tidenes mest intense.
Det sier forskerne i en ny studie som ble publisert i Geophysical Research Letters forrige måned. Smithsonian Magazine er blant nettstedene som omtaler saken.
Som om ikke det var nok slo stormen også rekorden for høyest målte lynstorm, etter at forskerne målte lyn så høyt som 20 til 30 kilometer over havnivået.
– Vi har aldri sett noe som likner denne tydelige lynhastigeten før - og i så store høyder.
Det sier en av studiens medforfattere og vulkanolog ved U.S. Geological Survey, Alexa Van Eaton, til Space.com.
15. januar 2022
Og det stopper ikke der heller. Vulkanutbruddet som skapte lynstormen, er også det største utbruddet noen gang registrert.
Lenge var det Mount Pinatubo på Filippinene som holdt førsteplassen.
Men rundt 15. januar i fjor skulle utbruddet fra 1991 bli overgått.
Samtidig som vi møtte på en ny kuldebølge i Norge, skulle innbyggerne i Tonga og Peru møte på voldsomme tsunamier - som førte til seks dødsfall og store ødeleggelser - da Stillehavs-vulkanen for alvor våknet til liv.
Les også: Vulkanrammede Tonga: – Katastrofe uten sidestykke
Via Smithsonian Institution sitt Global Volcanism Program kan man følge hendelsen kronologisk.
(Saken fortsetter under bildet).
Etter at det hadde vært registrert mer liv siden desember, oppstod det mellom 14. og 15. januar økende aktivitet i vulkanen som ligger for det meste under vann i Tonga, øst for Fiji i Stillehavet.
Da det nærmet seg kvelden den 15. tok aktiviteten seg for alvor opp og en gigantisk sky av gass og røyk ble skutt opp fra krateret.
Ifølge Global Volcanism Program var lynstormen på sitt kraftigste mellom klokken 18:00 og 19:00.
15 ganger Empire State Building
Og på sitt mest intense skal vulkanen ha sluppet ut over 4 milliarder kilogram avfall. Det er det samme som at vekten til flere enn 15 Empire State-bygninger skulle bli spydd ut hvert sekund, skriver Smithsonian Magazine.
Ved hjelp av satelitter og radioantenner har ekspertene nå forsket på lynstormen som oppstod i utbruddet.
Kristin Seter ved Meteorologisk Institutt har tidligere forklart en Yr-bruker hvordan dette værfenomenet oppstår.
Ifølge Seter kan store skogbranner og vulkanutbrudd skape skyer kalt pyrocumulonimbus. Disse askeskyene likner svært på de vanligste skyene hvor lyn oppstår, nemlig cumulonimbus, og de skaper derfor samme effekt.
Da forskerne observerte det spesielle værfenomenet over vulkanen oppdaget de enda en rekord: Det var første gang man oppdaget at det ble skapt flere konsentriske ringer med lyn.
Og ringene skal ha spredt seg fire ganger i takt med utbruddets fire faser, ifølge Space.com.
Spesiell sky
Forskere tror fenomenene kan forklares med den spesielle askeskyen som oppstod, ifølge Smithsonian Magazine.
De tror at intensiteten på skyen, hvor raskt den ekspanderte og hvor mye fordampet sjøvann den bragte med seg, bidro til styrken på stormen.
Og Van Eaton tror, ifølge Science News, at det høye lufttrykket den skapte, noe som er uvanlig på så store høyder, kan ha bidratt til høyderekorden.
– Det var tydelig fra start at dette ville bli en «showstopping» hendelse, har hun også uttalt til Washington Post.
En annen medforfatter av artikkelen sier til Science News at det har «fullstendig endret» hvordan man forstår linken mellom naturhendelser og endringer i atmosfæren, og i hvilket miljø lyn i det hele tatt kan eksistere.