Fjellgorillabestanden har passert det magiske 1000-tallet

Fjellgorillaen er den største av alle apene, men samtidig et av verdens mest truede dyr. Etter å ha vært nær utryddelse har bestanden av fjellgorillaer økt i siste årene, og under tidligere opptelling i 1990 hadde bestanden steget fra 274 individer i 1972 til 480.

Økt samarbeid mellom Kongo, Rwanda og Uganda, i tillegg til økt sikkerhet i fjellområdet tilknyttet Virungafjellene, har gjort at mange mente gorillabestanden kunne komme til å ha økt til omkring 800 ved neste opptelling.

(Saken fortsetter under)

Eneste som er på vei opp

De rykende ferske beregningene fra Virunga som WWF har offentliggjort i en pressemelding i dag, viser at det er grunn til optimisme:

Antallet har økt fra 480 i 2010 til 604, hvilket inkluderer 41 sosiale grupper og fjorten enslige hanner. Legger man dette sammen med tallene fra Bwindi Impenetrable National Park, er det totale antallet ville fjellgorillaer kommet opp i anslagsvis 1004 individer.

Det gjør fjellgorillaen til den eneste av de store apene som øker i antall dyr. Sammen med sjimpanse og orangutang er gorillaene menneskets aller nærmeste slektninger i dyreriket.

Les også: Gorilla-turisme er blitt dyrenes redning

(Saken fortsetter under)

– Kampen er ikke over ennå

– Vi er veldig glade over at bestanden nå har økt. Fjellgorillaen er en kritisk truet art som WWF har jobbet for å trygge i over 50 år. Kampen er ikke over ennå, men det er godt å se at pilene peker i riktig retning, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond, i en mail til ABC Nyheter.

– Utfordringene som fjellgorillaene står overfor er mange og sammensatte: De trues av ulovlig jakt, avskoging, utbygging av infrastruktur – som veier og bebyggelse – og ikke minst overføring av sykdommer fra mennesker som kommer for nær. Derfor er det også behov for løsninger på mange arenaer, sier Lomelde.

WWF samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og nasjonalt og utenlandsk næringsliv for å finne gode tiltak som er til beste for både dyr, natur og mennesker. Så er det også slik at klimaendringer klatrer på listen over trusler mot fjellgorillaen.

– Det handler om at klimaendringene legger økt press på mennesker og deres livsvilkår, og det forsterker allerede eksisterende utfordringer for de sårbare dyrene – som krypskyting, trekullproduksjon og smittsomme sykdommer, forklarer Lomelde før hun avslutter:

– Fordi gorillaene holder til i et så begrenset geografisk område, i skog mellom 1.100 og 4.500 meter over havet, blir de ekstra sårbare for endringer i leveområdene.

Fjellgorilla

Vitenskapelig navn: Gorilla beringei beringei

Leveområder: Virungafjellene I DRC Kongo, Rwanda og Uganda; Bwindi Impenetrable National Park, Uganda.

Høyde: Kan bli opp til 180 cm

Vekt: 90-200 kg

Populasjon: 1004

Tilstand: IUCN rødliste: Kritisk truet (CR)

• Fjellgorillaen lever i familiegrupper som holder sammen i mange år. Familiegruppen består som regel av en dominant hann, kalt sølvrygg, tre til fire voksne hunner og ungene deres.
• Territoriene til familiegrupper kan overlappe, og da beskytter hannen familien framfor territoriet.
• Fjellgorillahunnen blir kjønnsmoden når hun er syv år, og får sin første unge i tiårsalderen. Som mennesket reproduserer gorillaen sakte. Gorillaen får bare ett barn om gangen og bruker flere år på å oppfostre det før hun får et nytt barn. Den langsomme reproduksjonen gjør at gorillaen er spesielt sårbar for nedganger i populasjonen.
• En fjellgorilla forlater moren når den er rundt tre år.
• Gorillaen spiller en nøkkelrolle i skogen som er dens hjem. Når den spiser planter spres frøene, og når gorillaene beveger seg rundt i skogen åpner de så skogbunnen får sollys og gir plass til nye planter.
• Fjellgorillaen er den største av alle apene. Den har lengre hår, kjever og tenner enn sin nære slektninger, men kortere armer. Voksne hanner får et område med sølvfarget pels på ryggen og hoftene, noe som har gitt dem navnet «sølvrygger», eller «silverbacks» på engelsk.
• De største truslene er tap av leveområder og jakt, men gorillaer trues også av sykdommer og av at områdene de lever i er preget av politisk uro. Det er også et problem at krypskyttere sjelden straffeforfølges.

Kilde: WWF Norge

Les også: Ingen flere hanner igjen av utrydningstruet neshorn