Fiskeriministeren slår tilbake mot EU-kritikk: – Indikerte ingen fleksibilitet

EU protesterte tirsdag mot en fiskeriavtale mellom Storbritannia, Norge, Færøyene og Island. Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier imidlertid at Norge forsøkte å inkludere EU i avtalen.

En makrellavtale Norge har inngått med Storbritannia, Island og Færøyene vekker oppsikt i EU. Arkivfoto: John Minchillo / AP / NTB
NTB-Frida A. Hagen NTB-Frida A. Hagen
Publisert Sist oppdatert

Siste

– Denne beslutningen ble tatt uten forhåndskonsultasjon med EU, sier EU-kommisjon i en uttalelse til AFP om avtalen.

Avtalen ble kunngjort 16. desember og er undertegnet av Storbritannia, Norge, Island og Færøyene. Den fastsetter en total tillatt fangst på mer enn 299.000 tonn for 2026, som er 72 prosent høyere enn det vitenskapelige rådet som ble gitt for det året, sa kommisjonen.

Frykter uopprettelig skade

– Dette skjer på et tidspunkt hvor bestanden allerede er under biologiske grenser og i fare for å kollapse, noe som øker problemet med overfiske. En slik overdreven utnyttelse truer makrellbestanden med uopprettelig skade, heter det videre i uttalelsen.

EU vil søke ytterligere avklaring fra de involverte partene.

Representanter for franske fiskere klaget tidligere over at avtalen betyr at de fire landene kan overfiske en skjør bestand og fortsatt eksportere produktene sine til EU, noe som undergraver rettferdig konkurranse.

Holder døren åpen for EU

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss avviser kritikken og sier Norge forsøkte å inkludere EU i avtalen.

– Jeg er glad for at vi har inngått en ny langsiktig avtale om å forvalte og fordele makrellbestanden. Avtalen vil bidra til å begrense fiske på makrell og dermed redusere fiskepresset over tid, sier Sivertsen Næss.

Hun understreker at de fire partene konsulterte både med EU og Grønland om mulige fordelingsløsninger i løpet av høsten.

– Som eneste part indikerte EU imidlertid ingen fleksibilitet i sin posisjon, og derfor ble det ikke mulig å finne en løsning som inkluderte EU på dette tidspunkt. Målet er fortsatt en avtale som også inkluderer EU og Grønland. Denne avtalen holder døren åpen for det. Vi vil derfor fortsette konsultasjonene med EU og Grønland allerede tidlig i 2026 med sikte på å få til en helhetlig løsning, sier Sivertsen Næss.



fisk eu verden