Fire mynter gjør vikingskatten på Rena helt spesiell. – Fantastisk spennende

Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no

Den største myntskatten fra vikingtiden som noensinne er funnet i Norge er nå oppe i over 4.000 mynter.

– Det spesielle med dette funnet er selvfølgelig at det er en stor skatt, sier Svein Harald Gullbekk, professor og mynteksepert ved Kulturhistorisk museum.

Men fire av disse mer enn 4.000 myntene er ekstra spesielle.

– Det er på litt nerdete nivå at jeg blir entusiastisk, sier Gullbekk.

– Funnet inneholder fire norske Harald Hardråde-mynter i en skatt som sannsynligvis er lagt ned rett etter at han ble konge.

De fire tidlige myntene, utstedt av den siste vikingkongen Harald Hardråde, daterer skatten foreløpig til etter 1046-47.

– Mørstad-skatten utgjør nok en viktig brikke i fortellingen om hvordan det norske myntvesenet ble introdusert, sier Gullbekk.

– Dette er selve fødselen til det pengevesenet vi har i dag.

Fra å veie sølv til å betale med mynt

Før Harald Hardråde var alle mynter i Norge fra utlandet. Og det viktige med dem var at de var av sølv.

Vikingene veide og betalte med sølv.

Men Hardråde hadde vært i Bysants i mange år før han ble konge. Inspirert av myntvesenet der ville han innføre det samme i Norge.

Etter at han ble konge i 1046, begynte han ganske raskt å utstede norske mynter.

At de fire myntene i Mørstad-skatten er blant disse første, ser forskerne blant annet på innskriften og stilen. Men også sølvinnholdet. De første Harald Hardråde-myntene hadde mer sølv i seg enn senere varianter.

Og så er det bare fire av dem.

Erstattet de utenlandske med norske

– Dette er en av tingene du kan se i skattefunn fra Hardråde sin periode, forklarer Gullbekk.

– Til å begynne med så finner vi skatter med én Harald Hardråde mynt, også er resten utenlandske.

Når Harald Hardråde dør i 1066 derimot, har de fleste utenlandske myntene blitt erstattet av kongens egen norske mynt. Rundt to tredjedeler var da norske og resten utenlandske.

Sønnene hans, kongene Magnus Haraldsson og Olav Kyrre, fullfører farens prosjekt.

– Kyrre viderefører og ferdigstiller prosessen med å etablere et nasjonalt myntvesen. Han fjerner de fleste utenlandske myntene og farens norske mynter fra sirkulasjon og erstatter dem med sine egne, sier Gullbekk.

– Da er det nesten bare kongens egne mynter som er igjen.

En radikal endring

Jon Anders Risvaag er forsker og myntekspert ved NTNU i Trondheim. Han kjenner til Mørstad-skatten gjennom media.

– Størrelsen på denne skatten er bare helt spektakulær, sier Risvaag.

– Det er veldig spesielt. Det er det største som har kommet i min levetid, sier han.

De fire Harald Hardråde-myntene er et av de tidligste depotene vi kjenner fra Harald sin tid, bekrefter Risvaag.

– Her ser vi begynnelsen på en radikal endring av betalingsmidler i Norge, sier han.

– Fra å tenke at det var sølvet som hadde en verdi, til en nominell verdi – altså at denne mynten er verdt det vi sier at den er verdt – det er et markant skifte.

Risvaag har forsket mest på myntfunn fra Trondheim fra 1000-tallet og opp mot 1600-tallet. Funnene skifter etter Harald Hardråde.

– Plutselig finner vi mynter enkeltvis i byene, der det har vært boder. Og de brukes som mynter. De er ikke testet for sølv.

Bortsett fra Bysants så var Norge først ute i Nord-Europa med å skifte til mynter med lav sølvverdi, forteller Risvaag. Først rundt 1100 blir dette normalen på resten av kontinentet.

Hvorfor akkurat her?

Risvaag forteller at Harald Hardråde sannsynligvis produserte mynter på to steder. Hoveddelen var i Trondheim og resten på Hamar.

– Enkelte av myntene har klare henvisninger til hvor de er produsert. Det blir interessant å se hva slags type de som er funnet i Mørstad-skatten er.

Også Risvaag synes det er spennende at funnet er gjort i Østerdalen.

– Det ser ut til å ligge borte fra ting, utenfor allfarvei. Men sannsynligvis må det ha gått en slags ferdselsåre her. Hva de finner ut om bakgrunn her. Det blir spennende å følge med på.

Gode kilder til informasjon

De tidlige Harald Hardråde-myntene kan fortelle oss noe om hvordan disse myntene ble distribuert under den første tiden. Om overgangen fra vekt og sølv til penger.

Ifølge Gullbekk er det tidligere funnet rundt 15-20 av de tidligste myntene, og omtrent 250 av de som kom senere.

Det er gjort slike funn på Vestlandet og i Oslofjordsområdet, men aldri tidligere i Østerdalen.

Av alle kildene og materialene som er bevart fra midten av 1000-tallet, så er mynter blant dem som er enklest å datere i tid og plassere i rom, forteller Gullbekk. Vi vet ofte når en mynt er preget og hvor.

– Vi kommer til å bli enda bedre til å analysere økonomiske, sosiale og kulturelle nettverk i sen vikingtid og tidlig middelalder med denne skatten, sier Gullbekk.

– Vi vil forstå bedre hvordan myntvesenet så ut på den tida, og hvilke deler av landet som utgjorde en del av det myntvesenet Harald Hardråde etablerte.

Kan komme mer

Mens arkeologene nå er i gang med graving ute på jordet, så er forskerne ved myntkabinettet i gang med dokumentering og katalogisering.

Alle mynter skal inn i samlingen og publiseres i databaser så de blir tilgjengelige for forskning. Kulturhistorisk museum har også nylig lovet en snarlig utstilling.

– Det er bare en ting som kunne gjort oss enda mer entusiastiske. Det er hvis det ble funnet enda flere Harald-mynter, sier Gullbekk.

– Eller som jeg fleiper litt med, tenk om vi finner Norges første mynt, sier professoren.

Den første norskpregede sølvmynten var Olav Tryggvasons penning, slått i Nidaros mellom 995 og 998.

– Den er funnet i Sverige, Danmark og Tyskland og finnes på museer i disse landene, men ikke i Norge, sier Gullbekk.

– Denne skatten er sånn at den godt kunne inneholdt en Olav Tryggvason-penning. Vi venter fortsatt!