Finske barn fersker falske nyheter allerede i barnehagen

Finland har i flere tiår hatt mediekunnskap som en del av den nasjonale lærerplanen for barn helt ned i tre års alder. Lærerplanen skal gi barn og ungdom evnen til å analysere ulike typer medier og gjenkjenne desinformasjon. Nå har lærerne også fått i oppgave å inkludere kunstig intelligens i undervisningen.

En viktig grunn til den intensive satsingen er Russlands stadig økende bruk av desinformasjonskampanjer i Europa etter invasjonen av Ukraina for snart fire år siden – og Finlands inntreden i Nato i 2023.

Nasjonens sikkerhet

Finske myndigheter mener at det er viktig for nasjonens sikkerhet at befolkningen lærer seg å forstå hva som er propaganda og falske nyheter – særlig fra det mektige nabolandet. Russland benekter på sin side konsekvent at de står bak slike kampanjer.

– Vi mener at gode ferdigheter i mediekunnskap er en svært viktig samfunnsferdighet, sier spesialist i pedagogikk, Kiia Hakkala, i Helsingfors.

– Det er svært viktig for landets sikkerhet og for demokratiets sikkerhet, legger hun til.

Kunnskap om kunstig intelligens blir også en stadig viktigere ferdighet.

Fakta eller fiksjon?

På Tapanila barneskole i Helsingfors forteller lærer Ville Vanhanen en gruppe fjerdeklassinger hvordan de kan oppdage falske nyheter.

Elevene får som oppgave å avdekke hva som er fakta eller fiksjon vist på en skjerm.

– Det er litt vanskelig, innrømmet tiåringen Ilo Lindgren.

Vanhanen forteller at elevene hans har lært om falske nyheter og desinformasjon i flere år.

Nylig fikk fjerdeklassingene i oppgave å se etter fem ting som kan hjelpe dem til å finne ut om en nyhet på nettet er pålitelig eller ikke.

Nå går de videre til kunnskap om kunstig intelligens. De skal blant annet lære hvordan man kan skille mellom ekte og kunstig framstilte bilder.

– Vi har studert hvordan vi kan gjenkjenne om et bilde eller en video er laget av kunstig intelligens, forteller Vanhanen, som også er assisterende rektor ved skolen.

Avisuke

Finske medier spiller også en rolle ved å arrangere en årlig «Avisuke», der de sender nyheter til barn og ungdom.

I 2024 samarbeidet den Helsingfors-baserte avisen Helsingin Sanomat om en ny «ABC-bok om mediekunnskap», som ble delt ut til alle 15-åringer i landet da de begynte på videregående skole.

– Det er virkelig viktig for oss å bli sett på som et sted der du kan få informasjon som er verifisert, som du kan stole på, og som er laget av folk du kjenner på en transparent måte, sier sjefredaktør Jussi Pullinen.

Demokratiet utfordres

Mediekunnskap har altså vært en del av den finske læreplanen siden 1990-tallet, og det tilbys også tilleggskurs for eldre voksne som kan være spesielt sårbare for feilinformasjon.

Ferdighetene er så godt innarbeidet at Finland med sine 5,6 millioner innbyggere jevnlig rangerer på toppen av den europeiske mediekunnskapsindeksen. Indeksen er utarbeidet av Open Society Institute i Sofia i Bulgaria.

– Jeg tror ikke vi så for oss at verden ville bli slik at vi bombarderes med desinformasjon, sier utdanningsminister Anders Adlercreutz.

– Våre institusjoner – vårt demokrati – blir virkelig utfordret gjennom desinformasjon, understreker han.

Blir bare vanskeligere

Og med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, jobber lærere og eksperter med å oppdatere informasjonen til både studenter og resten av befolkningen om hvordan de skal skille mellom fakta og KI-laget innhold.

– Det er allerede mye vanskeligere å oppdage hva som er ekte og hva som ikke er ekte, sier Martha Turnbull, direktør ved det Helsingfors-baserte European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats.

– Akkurat nå er det ganske enkelt å oppdage hva som er KI-generert innhold fordi kvaliteten ennå ikke er så god. Men etter hvert som teknologien utvikler seg, tror jeg det blir mye vanskeligere å skille, understreker hun.

Norske ferdigheter

Digitale ferdigheter, inkluderer falske nyheter og kunstig intelligens er omfattet av undervisningen i norske skoler – men det er opp til lærerne å tilpasse undervisningen til modenheten til barna, får NTB opplyst i Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet har også startet et forskningsprogram som skal gi bedre og mer systematisk kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole. Forskningsprogrammet skal ferdigstilles i 2030, og har som overordnet mål å utvikle ny kunnskap om digitalisering i barnehage og skole.