Finland ønsker å forsere bygging av Kvarkenbro mellom Vasa og Umeå

Dersom krig skulle bryte ut i våre naboland, vil transport av egne og allierte styrker være avgjørende for å kunne slå tilbake et fiendtlig angrep.

– Hvis det skulle bli en eskalering i Østersjøen, trenger vi alternative ruter, sier Tiina Haapasalo, sjefsrådgiver for transport og infrastruktur i Confederation of Finish Industries, til Euronews.

Årsaken til at det nå børstes støv av bro-planene, er Russlands fullskala angrepskrig i Europa.

Prislapp: 50 milliarder kroner

I årevis har det finske transportbyrået jobbet med prosjekt Kvarkenbro mellom Vasa i Finland og Umeå i Sverige. Nå mener flere at tiden er overmoden for å realisere det ambisiøse broprosjektet for å sikre transportveier til Østersjøen og resten av Europa.

Nå ønsker den finske bransjeforeningen Confederation of Finish Industries (EK) å fremskynde prosessen. Den finske regjeringen har allerede investert 2,2 millioner i prosjektet, som vil binde de to nordiske landene, som begge er nye Nato-medlemmer, tettere sammen.

Ifølge Byggnyheter.se vil prislappen bli på mellom 30 og 50 milliarder kroner.

– Mye mer utfordrende enn Öresundsbroen

Men broprosjektet er ikke uten utfordringer, påpeker Björn Hasselgren, forsker ved Uppsala universitet.

– Hvis vi snakker om Sverige til Finland via Åland, er det sannsynligvis mye mer utfordrende enn Öresundsbroen, som egentlig er ganske enkel. I dette tilfellet må du også gjennom Åland, noe som er problematisk. Det er også flere miljøaspekter å ta hensyn til. Og jeg tror det ville vært en større utfordring, geografisk, for begge land, sier Hasselgård til Expressen.

Undersjøisk tunnel

Kvarkenbroen vil forkorte landforbindelsen mellom Vasa og Umeå med hele 700 kilometer.

Til sammen tre faste tilknytningsalternativer er nå under planlegging for å styrke forbindelsen mellom Finland og resten av Europa over Østersjøen.

De tre rutene, som nå er på tegnebrettet, inkluderer en tunnel eller en bro mellom Helsingfors og Stockholm via Åbo og Ålands skjærgård, Bottenviken mellom Vaasa i Finland og Umeå i Sverige, og en undersjøisk tunnel mellom Helsinki og Tallinn i Finskebukta.

– Har snudd opp ned på alt

Direktør i Kvarkenrådet, Mathias Lindström, mener broen aldri har vært mer aktuell enn nå.

– Situasjonen vi er i nå har nok snudd opp ned på alt. Det er rett tid å handle nå og vise at Norden kan gjøre ting sammen både rundt disse transportutviklingsspørsmålene, men også når det gjelder militært samarbeid, sier Lindström til Yle. Han tror broen kan stå ferdig innen ti år dersom det er politisk enighet og byggearbeidet starter i løpet av ett til to år.

Stockholm og Oslo

I tillegg til sikkerhets- og beredskapssituasjonen er Kvarkenrådet opptatt av å sikre tilgangen til norske isfrie havner året rundt.

– Vår oppgave blir å prøve å få regionen i Stockholm og også i Oslo til å begynne å snakke om saken og diskutere synergier. Og hvordan vi kan samarbeide og forbedre våre infrastrukturnettverk i øst og vest. NATO-medlemskapet forplikter oss også delvis til å gjennomgå alle transportveier, sier Mathias Lindström i Kvarkenrådet.

Europa knyttes tettere sammen

I andre deler av Nord-Europa pågår flere omfattende infrastruktur- og utviklingsprosjekter innen transportsektoren. Fehmarnbelt-tunnelen, en 18 kilometer lang jernbane- og veiforbindelse mellom Danmark og Tyskland, vil gjøre togreiser to timer raskere og veireiser over én time raskere når den er fullført i 2029.

Rail Baltica og North Botnia Line, som begge er ventet å stå ferdig utbygd innen 2030, vil redusere reisetiden gjennom baltiske landene til Warszawa. i tillegg jobbes det med å en elektrifisert dobbeltsporet jernbane mellom Umeå og Luleå.