Finanstilsynet avdekket flere feil i DNBs boliglånspraksis

Finanstilsynet utførte et tilsyn hos DNB mot utgangen av 2025. Tilsynet fant sted i bankens lokaler i Oslo og Bergen.

Der avdekket de en rekke mangler.

DNB er Norges største långiver til personmarkedet, med en boliglånsportefølje på 1.007 milliarder kroner.

Avdragsfrihet til de rikeste låntakerne

DNBs Wealth Management-avdeling håndterer boliglån til bankens rikeste kunder. Under en stikkprøvekontroll avdekket banken at en høy andel av disse lånene har avdragsfrihet.

Avdragsfrihet betyr at du i en bestemt periode bare betaler renter og gebyrer på lånet ditt, og ikke selve lånebeløpet. Ordningen gir lavere månedlige utgifter, og brukes ofte ved midlertidige økonomiske utfordringer.

Stikkprøvekontrollen viste at de største engasjementene, altså lånene, er basert på andre inntekter enn ordinær lønn, typisk utbytte fra foretak som lånekunden eier helt eller delvis. Det betyr at kundenes evne til å betjene gjelden i praksis er avhengig av utbyttekapasiteten og fremtidsutsiktene i selskapene de eier.

– Finanstilsynets mening er at innvilgelse og låneutmåling skal baseres på betjeningsevne og ikke sikkerheter, heter det i rapporten.

Tilsynet krever at DNB setter klare grenser for hvor mye formuende kunder kan låne når inntekten er usikker.

Feil i rentestresstest

Finanstilsynet finner i tilsynet at banken ikke bruker kundens faktiske rente når de har stresstestet lånesøkerens betalingsevne.

En rentestresstest er bankens lovpålagte sjekk av om kundens privatøkonomi tåler en markant renteøkning før den får innvilget boliglån.

I stedet har de brukt en fast rentesats for boliglån.

– Banken må etter Finanstilsynets vurdering benytte rentesatsen som er tilbudt kunden i beregningen av rentestresstesten, skriver tilsynet.

DNB svarer på dette at de vil legge kundens faktiske rente til grunn i stresstesten, men at det kan ta tid fordi endringene vil kreve omfattende systemtilpasninger og ikke vil kunne skje i deres eksisterende løsning.

Overvurderer leieinntekter

DNB regner med leieinntekter når de vurderer hvor mye en kunde kan låne, uten å ta høyde for at utleieobjekter i perioder kan stå tomme, fastslår Finanstilsynet.

– Dette medfører en risiko for at banken overvurderer kundens inntekt, heter det i rapporten.

Finanstilsynet mener at banken må gjøre endringer i gjeldsgradberegning som tar hensyn til dette.

Venter for lenge

Finanstilsynet fant også at DNB ikke følger kunder som slutter å betale boliglånet sitt i tide godt nok.

Banken venter til dag 40 etter første forfalte terminbeløp før de forsøker å ta personlig kontakt med kunden, mens andre banker gjør dette mellom dag 0 og 20.

– Etter Finanstilsynets vurdering kan personlig kontakt med en kunde med betalingsvansker, utover standardiserte brev og e-poster, være et svært viktig ledd i prosessen for å avdekke problemene tidlig og finne gode løsninger for kunden.

Tilsynet understreker også at det er viktig at første skriftlige henvendelse og forsøk på personlig kontakt ikke finner sted for sent i prosessen.

Også klagebehandlingen kritiseres. Finanstilsynet gjennomgikk de fem siste kundeklagene DNB hadde mottatt fra Finansklagenemnda om boliglån. I én sak tok det 51 dager fra klagen ble sendt til den ble besvart. I en annen sak gikk det 17 dager. Banken kunne heller ikke dokumentere at kunden hadde fått mottaksbekreftelse.

DNB svarer at kunden automatisk mottar en mottaksbekreftelse og en kopi av klagen i postkassen i nettbanken, men har ikke fremlagt dokumentasjon på at dette stemmer.