Finansministerens utsagn trender på X/Twitter: – Kun halve resonnementet

«Målet er at flest mulig skal jobbe. Derfor må det lønne seg å stå opp om morgenen».

Det sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i sin finanstale, sjette oktober. Anledningen var framleggelsen av forslaget til Regjeringens statsbudsjett for 2024.

Sitatet har ikke gått ubemerket hen. På X/Twitter har #jegharståttopp blitt en emneknagg, og nå klatrer den oppover trend-stigen. Den er også å se på andre plattformer, som Instagram og Facebook.

AAP-aksjonen – forkortelsen står for arbeidsavklaringspenger – står bak emneknaggen, og leder Elisabeth Thoresen beskriver det som en reaksjon og en spontanaksjon på utsagnene:

– Som syk og ufør er det ikke viljen til å jobbe det er noe galt med, men evnen. Vi trenger ikke en vekkerklokke, vi står opp om morgenen, sier hun.

– Folk blir lei

AAP-aksjonen får blant annet støtte fra partiet Rødt. Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson er en av dem som går forrest i fakkeltoget.

– Grunnen til at mange er sinte er at de føler seg mistenkeliggjort for å «ligge og dra seg». De er syke, gamle og har det vondt. Likevel står de opp, selv om det er tungt, sier Kristjansson til ABC Nyheter.

Under #jegharståttopp har mange delt tidspunktet de stod opp på, sammen med sitt sykdomsbilde, livssituasjon eller liknende historier. Syke, pensjonerte, uføretrygde eller andre engasjerte gjør seg synlige på sosiale medier.

«Hodet pulserer i smerter som hamrer omkapp med smertene i nakken. Det danser regnbuelyn foran øynene mine. Jeg har sovet 4 timer av og på igjennom "natten" Jeg sliter med å tenke klart. Men #jegharståttopp», skriver en.

En annen skriver: Sovet elendig, til tross for medisinene jeg må ta. Mye mareritt, men var våken fra 0900. #jegharståttopp

Andre poster dette bildet fra AAP:

På sosiale medier oppfordrer han til å bruke emneknaggen #jegharståttopp til å fortelle den ferske arbeids- og inkluderingsministeren Tonje Brenna når man stod opp i dag. I likhet med Vedum får hun også kritikk for måten de trygdede blir omtalt.

Å si i flere år til syke og gamle folk at de må stå opp om morgenen, samtidig som at minsteytelsen ligger under fattigdomsgrensen, er noe Rødt-representanten er oppgitt over.

– Da er det ikke rart at folk blir lei.

Elisabeth Thoresen håper også at Brenna kommer på banen.

– Det er ikke lukrativt å være syk og ufør i dette samfunnet. Vi snakkes til og om, men ikke med. Og jeg kjenner på en stor avmakt, sier hun til ABC Nyheter.

– Arbeidslinja er Norge

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) står på det omstridte utsagnet sitt fra finanstalen. Med tanke på reaksjonene som fulgte, opplever han kommentaren som delvis tatt ut av kontekst.

– Det er lov å være kritisk, men de hører kun halve resonnementet. Vi er opptatt av at folk skal være i arbeid, og å få flest mulig i jobb, sier han til ABC Nyheter.

Dette omtalte regjeringen som en av deres hovedprioriteringer på framlegget.

Finansministeren sier at han selv ikke oppfatter det som krevende å stå opp. Likevel, senere påpeker han vi alle er forskjellige.

– Vi har alle ulike forutsetninger, og det er mange ting vi kan tilrettelegge for å få flest i jobb. Alle mennesker har ressurser, og vi trenger denne ressursen, sier han.

Noen av Regjeringens punkter fra Statsbudsjettet 2024

Å holde folk i jobb, skape nye jobber og sikre at det skal lønne seg å jobbe er en av Regjeringens hovedprioriteringer for 2024.

Regjeringen foreslår blant annet:

• Redusering av satsen for trygdeavgift på lønn og trygd til 7,8 prosent og på næringsinntekt til 11,0 prosent.
• Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent.
• Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 69 650 kroner.
• 44,1 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2024. Dette er en økning på 8,2 milliarder kroner. Økningen skyldes både at det blir flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og at grunnbeløpet i folketrygden er økt.
• 125,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2024. Dette er en økning på 7,2 milliarder kroner. Hovedårsaken til at utgiftene øker er forventet vekst i grunnbeløpet.
• Regjeringen foreslår å bevilge 82,5 millioner kroner til NAV for å dekke utgiftene til utforming og igangsetting av et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. Målet er å få flere uføre over i jobb.
• De som får arbeidsorientert uføretrygd, skal få tett oppfølging av NAV og mulighet for ansettelse med trygdejustert lønn.

Hentet fra Regjeringen.no/Statsbudsjettet 2024: Fra A til Å

Elisabeth Thoresen er oppgitt av at arbeidsgivere ikke tar nok ansvar:

– Hvorfor skal alt av ansvar ligge hos syke og uføre med at «vi må komme oss i arbeid?» Hvor er arbeidsgiver sitt ansvar til å tørre å gi de av oss som kan og vil jobbe, en jobb?

Brenna og Kristjánsson i debatt

På tirsdag møtte arbeids- og inkluderingsministeren Kristjánsson på NRKs Dagsnytt 18 for å diskutere arbeidslinje og trygd. Andre gjester i studio var forfatter Elin Ørjasæter og økonom Kalle Moene.

Tidlig i innslaget poengterer Brenna igjen hennes standpunkt:

– Jeg mener at vi må utvide diskusjonen om å inkludere folk i arbeidslivet og ha en velferdsstat som kan fungere, også de neste hundre årene, til å handle om litt mer enn bare nivået på ytelser, sa hun på Dagsnytt 18.

Brenna presiserer videre i programmet at hun selv ikke har sagt at folk må stå opp om morgenen, og avkrefter dette når programlederen spør. Hun godtar ikke premisset om at hun vil senke trygdene til folk, men at man er nødt til å gjøre mer for at flere kan delta i arbeidslivet i et arbeidsliv og en befolkning som stadig endrer seg.

– Det er både av hensyn til den enkelte, og av hensyn til at budsjettene våre må gå sammen fremover for at vi skal ha råd til å finansiere vår felles trygghet og velferd, sier hun i sendingen.

I sendingen erkjenner Kristjánsson at han og Brenna virker enige i å avlive debatten om at folk må stå opp om morgenen, men at han mener man må snakke mer om minsteytelsene.

– Ytelsene i Norge er ikke til å leve av, for mange. De høyeste ytelsene er greie. Men minste uføretrygd, minstepensjon og minste arbeidsavklaringspenger er under fattigdomsgrensen, sier han i Dagsnytt 18.

ABC Nyheter hadde idet denne saken ble publisert ikke lyktes i å komme i kontakt arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna. Hun har senere kommentert kritikken fra blant andre AAP-aksjonen. Les Brennas kommentarer her.