Finansmannen som fikk Putin til å blø: Slik kan krigen avsluttes

Denne artikkelen ble først publisert i Kapital.

Det sier Sir William «Bill» Browder, den tidligere fondsforvalteren som gjennom Hermitage Capital Management på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet ble den største utenlandske investoren i Russland, med 4,5 milliarder dollar under forvaltning i en rekke selskaper – mange av dem delvis statlig eide.

Browders kjempet for aksjonærrettigheter, og resultatene var det ingen andre som kunne matche. I 1997 hadde Hermitage-fondet verdens høyeste avkastning – en økning på 238 prosent.

Det er spesielt viktig å få konfiskert de 300 milliarder dollarene i russiske sentralbankreserver som er fryst, for det meste i Europa. Pengene kan endre utfallet av krigen – hvis de gis til Ukraina for å støtte forsvaret.

Men etter å ha avdekket massiv korrupsjon og opplevd drapet på sin advokat Sergej Magnitskij på nært hold, gikk fondsforvalteren fra å være turbokapitalist til å bli en innflytelsesrik menneskerettighetsforkjemper – og Putins verste fiende.

– Hovedprioriteten nå er å hjelpe Ukraina. Det er spesielt viktig å få konfiskert de 300 milliarder dollarene i russiske sentralbankreserver som er fryst, for det meste i Europa. Pengene kan endre utfallet av krigen – hvis de gis til Ukraina for å støtte forsvaret, sier Browder. Kapital møtte ham på Oslo Freedom Forum organisert av Human Rights Foundation, hvor han forteller om sin kamp mot Russlands brutale og korrupte regime.

Browder sier han har gode forutsetninger for å bidra til å konfiskere midlene:

– Jeg har brukt 15 år på å reise rundt i verden og møte politikere og embetsfolk for å få vedtatt Magnitskij-lovene. Det er de samme kontaktene jeg nå kan bruke til å få disse midlene beslaglagt, forteller han.

– Putin kommer ikke til forhandlingsbordet med mindre han lider. Han lider ikke nok ennå.

– Et sant mareritt

Som ung fondsforvalter i en overgangsperiode fra planøkonomi til markedsøkonomi tok unge Browder opp kampen mot oligarkene og store russiske selskaper som Gazprom, Surgutneftegas, Unified Energy Systems og Sidanco, hvor han avslørte korrupsjon og økonomisk utroskap. Dette fikk han en høy stjerne for hos president Putin – men korrupsjonen nådde helt til toppen av Kreml.

Som gjengjeldelse ble han i 2005 nektet innreise til Russland. Han ble deportert til Storbritannia og erklært som en trussel mot russisk nasjonal sikkerhet. I årene etter ble han regnet som Putins verste fiende.

– Vel, den tittelen stemte lenge, frem til noen år siden, presiserer Browder lakonisk. – Da vil jeg si at Aleksej Navalny overtok som Putins hovedfiende – til han ble drept. I dag er Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, Putins fiende nummer én. Men det sagt: Jeg var lenge hovedfienden fordi jeg fikk innført sanksjoner mot Russland – noe han aldri kan tilgi.

– Hvordan har det vært å være Putins fiende nummer én?

– De har sendt dødstrusler. Trusler om kidnapping. Åtte Interpol-etterlysninger. Forespørsler om utlevering. Søksmål. De har laget filmer om meg. Kjørt svertekampanjer. Overvåket meg. Drept advokaten min. Det har vært et sant mareritt.

Torturert til døde

For mens temperaturen fortsatte å stige etter Browders utvisning fra Russland i 2005, avdekket skatteadvokaten hans, Sergej Magnitskij, at flere av fondets selskaper var blitt stjålet og brukt i omfattende skattesvindel. De siste av fondets ansatte rømte landet, men Magnitskij, som hadde kone, barn og øvrig familie i landet, valgte å bli igjen fordi han hadde tiltro til rettssystemet. Det resulterte i at han ble fengslet uten dom i 2008.

Da Magnitskij ble fengslet, ønsket myndighetene at han skulle tilstå en forbrytelse de selv hadde begått, og deretter vitne mot Browder som den som hadde gitt ham ordren. Magnitskij nektet, til tross for omfattende tortur:

– Det var det mest hjerteskjærende, livsforandrende og traumatiske som kunne ha skjedd. De drepte Magnitskij for å sende et signal til meg, sier Browder alvorlig.

– Drapet på ham, torturen, tragedien – og virkningen det har hatt på sønnene og enken hans – det er umulig for meg å virkelig ta inn over meg. Selv nå klarer jeg ikke å akseptere det. Det endret livet mitt for alltid, fordi jeg ble så opprørt at jeg bestemte meg for å legge forretningslivet bak meg og bruke all min tid, energi og ressurser på å få rettferdighet for Sergej.

Fikk innført Magnitskij-lovene 

I sin første bok, Min krig med Putin, understreker Browder at man ikke vet hvordan man vil reagere i ekstreme situasjoner, som den Magnitskij ble utsatt for, før man står midt i det selv:

– Han virket som en helt vanlig fyr. En akademiker som gikk i dress, jobbet i et advokatfirma og kjøpte kaffe på Starbucks – eller tilsvarende – på vei til jobb. Du ville aldri trodd at han var en superhelt. Men det var han, sier Browder, hele tiden med en alvorlig mine når han snakker om sin gode venn og advokat.

Hans rettferdighetskamp for Sergej Magnitskij har med årene manifestert seg i de såkalte Magnitskij-lovene, som Browder har vært en pådriver for. De gir myndigheter mulighet til å innføre målrettede sanksjoner mot enkeltpersoner ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd eller korrupsjon. USA vedtok den første versjonen i 2012, senere fulgt av en global utvidelse. Siden har Canada, Storbritannia, EU, Australia og flere baltiske land vedtatt lignende lovgivning. Sanksjonene inkluderer blant annet innreiseforbud og frys av eiendeler, og fungerer som et utenrikspolitisk verktøy for å straffe individer uten å ramme hele befolkninger.

– Kan brukes til å drepe ukrainere

Etter at krigen i Ukraina brøt ut, innførte Vesten også en rekke generelle sanksjoner mot Russland. Mye av sentralbankreservene er fryst, det er innført forbud mot å låne penger til Russland i de internasjonale kapitalmarkedene, og en betydelig andel av midlene til oligarkene er også fryst – for å nevne noe.

Ifølge Browder har mange av sanksjonene vært effektive, men han peker likevel på én stor svakhet:

– Et stort smutthull har vært oljeinntektene til Russland. Det er snakk om enorme summer, og Putin får stort sett alt. Problemet er at disse inntektene beløper seg til flere hundre milliarder dollar, og det er penger som kan brukes – og vil bli brukt – til å drepe ukrainere. Dermed befinner vi oss i denne pinlige situasjonen hvor vi på den ene siden gir Ukraina penger og sanksjonerer Russland, men på den andre siden lar Putin tjene store summer som han kan bruke til å føre denne krigen.

– Kan tvinge Putin til å gi seg

Kapital har nylig publisert flere saker om Putins skyggeflåte – det vil si skip som Russland benytter for å omgå sanksjoner. Browder mener skyggeflåten er svært skadelig, og at det vil være avgjørende for krigens utfall å få stanset den. 

Samtidig peker han på en løsning som han mener kan være enklere å gjennomføre:

– Lindsey Graham, republikansk senator og Trump-venn, har foreslått å innføre 500 prosent toll på land som kjøper russisk olje. Dersom det skjer, vil ingen land kjøpe russisk olje. Hvis de ikke kjøper russisk olje, får ikke Putin pengene sine. Og hvis han ikke får pengene sine, vil han før eller siden bli tvunget til å gi seg, sier Browder.

– Putin frykter å bli drept

Det har lenge versert flere teorier om hvorfor Vladimir Putin valgte å invadere Ukraina. Én av dem er at han ønsker å gjenreise et imperium. En annen er at han ble provosert av Natos ekspansjon. Bill Browder har imidlertid ingen tro på disse forklaringene:

– Jeg tror Putin gikk til krig mot Ukraina fordi han forsto at hvis han ikke skapte en ytre fiende og startet en krig, ville det russiske folket ha styrtet ham. Og dersom det skjedde, ville han endt opp i fengsel og blitt drept. Krigen i Ukraina er altså et forsøk på å beholde makten – fordi han er redd for å dø. Så enkelt er det, sier han.

Har USA skiftet side?

USAs opptreden i FN, samt Trumps påståtte sympatier med Russland, har vakt oppsikt. Som født og oppvokst i USA sier Browder seg enig i kritikken:

– Jeg mener Trump i stor grad står på Putins side – han virker rett og slett å være pro-Putin, noe som bekymrer meg voldsomt. USA pleide å være min trofaste og mest offensive allierte, og å se at USA nå kanskje skifter side, er hjerteskjærende.

Browder er også tydelig på at USAs president har alle forutsetninger for å avslutte krigen:

– Hvis Trump ønsket å få slutt på krigen, ville han gitt ukrainerne alt utstyret de trenger og sanksjonert russisk olje. Det ville vært måten å avslutte dette på.

– Frykter du at Donald Trump vil reversere Magnitskij-lovene?

– Det kan han ikke. Magnitskij-lovene ble vedtatt som en kongressbeslutning, så mer enn 51 prosent av Kongressen måtte ha stemt for å oppheve dem. Det tror jeg er umulig. Samtidig kan Trump i teorien oppheve sanksjonene mot enkeltpersoner – både de som er sanksjonert under Magnitskij-lovene, Ukraina-sanksjoner og andre tiltak. Han har truet med det.

OBS!: Dette intervjuet ble gjennomført før Trump annonserte at de skal gi luftvernsystemet Patriot til Ukraina.

– Som under gullrushet

Selv begynte Browder å investere i Russland i 1996, og han har gode minner fra de første årene:

– Det var utrolig spennende. Vi trodde Russland skulle gå fra en sovjetisk kommunistisk økonomi til en slags europeisk kapitalistisk økonomi. Jeg trodde jeg skulle delta i denne overgangen – og tjene penger på det. Det var en tid for forandring, og jeg opplevde utviklingen som positiv.

Browder forteller at en av de fine tingene på denne tiden var at ingen hadde mer erfaring enn ham, selv om han var ung – fordi alt var nytt for alle. – Det spilte ingen rolle om du var 25 eller 60 år – visste du noe om Russland, visste du mer enn de fleste. Så du kunne bare dukke opp som ung mann og få både ansvar og suksess.

Samtidig var ikke de første årene i Russland noen dans på roser:

– Det kunne også være litt skummelt. Ikke nødvendigvis personlig farlig, men det var kriminelle på veiene som stoppet biler, mafiafolk med gulltenner og slikt. Men det var også veldig interessant og spennende – som å dra vestover under gullrushet.

– Følte du deg velkommen?

– «Velkommen» er kanskje ikke det rette ordet – det var fullstendig kaos, sier Browder.

– Verre enn jeg forestilte meg

I retrospekt sier Browder at det mest sjokkerende ved å investere i Russland var omfanget av korrupsjonen:

– Korrupsjonen var langt verre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg visste at det var ille, men jeg kunne ikke tro at det var så ille – at de faktisk ville drepe advokaten min på grunn av korrupsjon.

Han er heller ikke nådig i sin beskrivelse av russiske embetsmenn:

– De er kjeltringer, men jeg forsto ikke hvor gjennomført korrupte de er. Det gjelder overalt. Det er ikke snakk om noen få råtne epler – hver eneste offentlig ansatt er korrupt og kun ute etter penger.

Avdekket Putins økonomiske interesse

De første årene under Putin fungerte likevel bra for Browder – til tross for korrupsjonen:

– Da Putin kom til makten, var han egentlig ikke særlig mektig, fordi oligarkene hadde overtatt mye av presidentens makt. Samtidig kjempet jeg mot oligarkene som stjal penger fra selskapene jeg investerte i. Vi hadde altså en felles interesse – det er et uttrykk for det: «Din fiendes fiende er din venn».

– Hvorfor raknet alliansen?

– I 2003 bestemte Putin seg for å arrestere Russlands rikeste oligark, Mikhail Khodorkovskij. Ved å arrestere ham sendte han et så sterkt signal til de andre oligarkene at de alle bestemte seg for at de ikke ville bli arrestert også. Da hadde han vunnet krigen mot oligarkene. Han sa: “Hvis dere ikke vil bli arrestert, vil jeg ha 50 prosent.” Det var da han ble verdens rikeste mann – og da var ikke våre interesser lenger de samme. Jeg fortsatte å avdekke korrupsjon blant oligarkene, men avdekket da også Putins 50 prosents økonomiske interesse, utdyper Browder.

Fra fiende til venn

Da Khodorkovskij ble fengslet, lå Browder i konflikt med den styrtrike oligarken:

– På den tiden var jeg Khodorkovskijs fiende fordi han forsøkte å svindle minoritetsaksjonærene i Yukos, hvor vi hadde aksjer. Jeg kjempet mot ham offentlig i retten og andre fora. Så jeg var faktisk fornøyd da han ble arrestert.

– Hvilket forhold har dere i dag?

– Nå er vi venner, og jeg treffer ham ganske ofte i London. Han er en sann humanist og politisk aktivist. Vi kjemper på samme side av barrikadene mot Putin, men den gang var jeg ganske sint på ham.

– Hvordan går det med ham nå?

– Han er fysisk ved god helse og har klart å sikre seg litt penger å leve komfortabelt på. Men han er knust. Det gjelder egentlig alle som bryr seg om Russland.

Han er knust. Det gjelder egentlig alle som bryr seg om Russland.

Evig jaget

Mens Khodorkovskijs har sittet fengslet, har Browder figurert i toppen av Putins hatliste. Det har lagt store begrensninger på hans bevegelsesfrihet. Han reiser ikke lenger til land som Kina, Serbia, Tyrkia, Georgia, Thailand, Vietnam, Hviterussland eller De forente arabiske emirater, for å nevne noen.

– Jeg drar bare til Vest-Europa, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Det er det.

Jeg må være heldig hver dag – de trenger bare være heldige én gang.

– Når du går på gaten her i Norge, ser du deg over skulderen for å se om noen følger etter deg?

– Jeg tar alle forholdsregler. Det finnes et uttrykk: Jeg må være heldig hver dag – de trenger bare være heldige én gang. Jeg har dessuten det de kaller situasjonsbevissthet. Jeg må se hvem som er rundt meg og legge planene mine svært sporadisk. Jeg forsøker å holde så mye informasjon som mulig om privatlivet mitt unna internett, forteller Browder.

– Jeg blir ofte invitert av myndighetene i Litauen, Estland eller Latvia for å jobbe med Magnitskij-saker, andre prosjekter, eller som hovedtaler på konferanser. Men jeg reiser ikke til disse landene fordi de ligger for nær Russland. Jeg kan ikke være i et naboland.

Deres store drøm er å arrestere meg, føre meg tilbake til Russland, torturere meg til jeg tilstår alt de har anklaget meg for, hevde at Magnitskij-loven var basert på svindel – og så drepe meg.

– Hva med Norge?

– Teknisk sett er Norge også et naboland, men grensen er ikke så lang. Jeg vil ikke oppholde meg et sted hvor de kan kidnappe meg og frakte meg tilbake til Russland. Deres store drøm er å arrestere meg, føre meg tilbake til Russland, torturere meg til jeg tilstår alt de har anklaget meg for, hevde at Magnitskij-loven var basert på svindel – og så drepe meg. De kunne sikkert drept meg her og nå, men det ville ikke gitt dem den største seieren. 

– Hvordan ser du på Russlands fremtid?

– Jeg tror den er dyster. Ja, som Nord-Korea. 

Bare mørke.