Financial Times: – Forsømmer USAs offentlige finanser
Verdensøkonomien har overlevd Donald Trumps kaotiske politikkutforming, men markedene ville ha klart seg enda bedre uten, skriver Financial Times.
Annonse
Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no
Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Dersom julenissen hadde en liste over gode og dårlige økonomier, hadde USAs president fort havnet på slemmelisten. Selv om verdensøkonomien har overlevd Donald Trumps kaotiske politikkutforming, ville markedene ha klart seg enda bedre uten. Han har endevendt det globale handelssystemet og forsømt USAs skjøre offentlige finanser.
I tillegg har han skapt enorm juridisk usikkerhet, undergravd tilliten til den amerikanske dollaren og forsømt levekostnadskrisen som rammer store deler av befolkningen.
En klump kull fortjener også Storbritannia. Etter snart halvannet år i regjering har Labour økt skattene, reversert forsøk på å effektivisere trygdeutgiftene og økt usikkerheten med tam kommunikasjon i forkant av budsjettene. Ansettelser og investeringer har vært preget av pessimisme. Regjeringen lovet å skape vekst og bringe stabilitet. Så langt har den ikke levert noen av delene.
Kina er en vanskelig sak. Julenissen beundrer kanskje landets industrielle styrke og innovasjonsevne, om enn ikke metodene som ble brukt for å komme dit.
Men som det rekordstore handelsoverskuddet på 1.000 milliarder dollar de første 11 månedene av 2025 viste, har Beijing ikke gjort nok for å redusere avhengigheten av ekstern etterspørsel.
Annonse
Annonse
Kinas ledelse har drøyd med å styrke innenlandsk konsum gjennom velferdsreformer, virker ute av stand til å bevege seg bort fra sin enorme subsidiebaserte industrimodell og har ikke ryddet opp i ettervirkningene av den sprukne boligboblen.
Valg skal gjennomføres etter boken, og manglende underskrifter på tabulatorutskriftene i Fulton County er kritikkverdig. Men en uregelmessighet er intet bevis på historiens største valgfusk, slik Donald Trump og en del av hans MAGA-fanskare hevder. USA har tusenvis av valgmyndigheter, og det er alltid mulig å finne feil.
Ursula von der Leyens Digital Services Act er det mektigste instrumentet for regulering av ytringsfriheten som noensinne er skapt i Vest-Europas etterkrigshistorie. Dersom Europa vil forsvare ytringsfriheten på alvor, må loven tas opp til ny vurdering.
Når spørsmålet kommer opp igjen etter valget, bør Riksdagen forkaste forslaget om at det skal kreves to tredjedels flertall for alle grunnlovsendringer. I stedet bør man beslutte at en slik beslutningsregel kun skal gjelde de sentrale paragrafene i grunnloven.