Verden
Financial Times: – Det sprekker opp for Putin
Nå begynner sprekkene å vise seg i Vladimir Putins maktapparat, både hjemme og i krigen mot Ukraina. Det skriver Financial Times.
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):
Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Siden starten av Ukraina-krigen har Vladimir Putin satset på at han kan holde ut lenger enn Vesten er villige til å støtte Ukraina. Nå begynner sprekkene å vise seg i Putins maktapparat, både hjemme og i krigen mot Ukraina.
Det amerikansk-israelske angrepet på Iran har gitt Russland et midlertidig løft og samtidig presset våpenleveransene til Ukraina.
Men de siste ukene har også gitt glimt av svakhet. Rapportering fra Financial Times har tegnet et bilde av en stadig mer isolert russisk leder. Han er sterkt opptatt av krigen i Ukraina, med skjerpede sikkerhetsrutiner på grunn av frykt for attentat.
I det som kan være et forsøk fra Kreml på å fremstå som normalt, har Putin likevel vist seg offentlig flere ganger de siste dagene.
Men nylige tegn tyder på at strategien til Ukraina og dets europeiske allierte begynner å gi resultater, til tross for svekket støtte fra Trumps USA. Strategien handler om å avslutte krigen ved gradvis å øke kostnadene til det punktet hvor Russland tvinges til kompromiss langs dagens frontlinjer.
Annonse
Annonse
Den lenge fastlåste EU-lånepakken på 90 milliarder euro, som endelig ble godkjent forrige måned etter valgnederlaget til Ungarns Viktor Orbán, er et viktig gjennombrudd.
Nå bør Europas støtte til Kyiv styrkes ytterligere gjennom våpen, etterretning og økonomiske midler som trengs for å sikre utholdenhet.
Amerikanere har oppmerksomheten rettet i alle retninger, fra toppmøtet i Beijing til president Donald Trumps nye advarsler til Iran. Desto viktigere er det å følge med på administrasjonens tilbaketrekning fra Europa som skjer i bakgrunnen. For Pentagon kansellerte nylig utplassering av en brigade i Polen, på NATOs østflanke. Dette er ikke tidspunktet for å fremstå som svak og nølende i Europa.
Et WHO-utvalg ønsker å erklære en klimakrise som en global helsenødsituasjon. Dette viser klimateknokratenes farlige grep om makten. Dersom det skjer, vil funksjonærene først og fremst hjelpe én gruppe: seg selv.
Systemet med investeringssparekontoer (ISK) har stor betydning for næringslivets kapitaltilgang. Å forsvare dette systemet handler ikke bare om å oppmuntre til en sparekultur. Det handler om å verne det svenske kapitalmarkedet, som er et forbilde for hele Europa.