Nyheter

Fikk fri fra skolen for å ta farvel med kongen

Med bunad, stoler, mat og iPader gjorde barna seg klare til flere timers venting langs prosesjonsruten.

Lukas (10), Viktor (6) og mamma Cecilie har benket seg klare for å se kong Haralds siste reis.
Publisert Sist oppdatert

Allerede tidlig onsdag morgen hadde store folkemengder samlet seg langs prosesjonsruten gjennom hovedstaden.

Blant dem var Liv Alisa (11), som hadde kledd seg i bunad for anledningen.

– Fordi det er Norges nasjonaldrakt, forklarer hun til ABC Nyheters utsendte journalist.

Hun hadde fått fri fra skolen for å være til stede under kong Haralds gravferd.

– Han var en viktig mann, sier 11-åringen om hvorfor hun ville få med seg prosesjonen.

Barna står ved metallegjerder i en bygate med politibetjenter i bakgrunnen.
Liv Alisa og moren Elén står klare. Når ABC Nyheter stopper dem, jobber de med å komme seg over på den andre siden av Karl Johans gate. Det er ikke bare-bare i dag.

Planen var å finne en plass langs Karl Johans gate sammen med noen kjente. Men avsperringene i sentrum gjorde det vanskeligere enn ventet å komme seg over på riktig side av gaten.

Les også: Dette er gjestene i kong Haralds gravferd

Kom før halv ni

Lukas (10) og Viktor (6) hadde også fått innvilget permisjon fra skolen. De ankom sikkerhetsslusene i sentrum allerede mellom kvart over åtte og halv ni – flere timer før prosesjonen startet.

– Hvis vi først skulle dra ned, ønsket vi å få litt gode plasser. Hvis vi ble stående langt bak og ikke kunne se noe, var det ikke noen vits, forteller guttenes mor Cecilie.

Personer sitter og står ved utendørsbord langs en gate med bygninger og trær i bakgrunnen.
Familien har forberedt seg på ventetiden med stoler, mat, drikke og iPader.


Guttene visste ikke helt hvordan det ville føles å se kongens båre passere. De trodde kanskje ville kjennes både rart, fint og trist.

– Noe vi vil huske

Familien hadde tidligere vært ved Slottet og lagt ned blomster, men hadde ikke sett kongen ligge på lit de parade på grunn av den lange køen.

– Jeg tenker at dette er en historisk begivenhet som ikke skjer så ofte. Dette er noe vi vil ha med oss og huske, sier Cecilie.

Hun tror opplevelsen kan få større betydning for barna senere.

– Selv om de ikke skjønner alt nå, vil de i etterkant kunne se tilbake og tenke: «Der var jo jeg.»

I ni-tiden hadde det allerede begynt å fylle seg opp langs gjerdene. Noen har tatt med noe å sitte på