FHI og Helsedirektoratet støtter regjeringens snus-innstramminger: – Vil føre til mindre kick

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sitt høringssvar til lovforslaget at en maksgrense på nikotin i snus, forventes å ha en positiv forebyggingseffekt – «før avhengighet er etablert». – Det vil kunne føre til mindre «kick» per porsjon, svakere belønningssignal i hjernen og lavere risiko for rask avhengighetsutvikling, skriver FHI i appendikset til sitt høringssvar.

Bakgrunnen er at regjeringen vil sette en maksgrense på 12 milligram nikotin per gram snus, og har hatt saken ute på høring. Innstrammingene vil føre til at over halvparten av snusvariantene som selges i dag, vil bli ulovlige, ifølge NHO reiseliv. For helhvit snus er det snakk om 73 prosent av markedet.

FHI mener at den positive forebyggingseffekten ved innstrammingene spesielt vil være relevant for ungdom, førstegangsbrukere og personer med eksperimentell bruk.

Men de påpeker:

– Det finnes imidlertid ingen studier av nikotinkonsentrasjon i snus brukt av ungdommer og unge voksne i Norge.

70 prosent av de voksne rammes

Ifølge FHI vil cirka 70 prosent av voksne snusbrukere rammes av forbudet.

De mener at et forbud vil kunne føre til at de som bruker den sterkeste snusen kan:

* Fortsette å bruke snus som før, men med lavere nikotinkonsentrasjon

* Fortsette med snus, men øke frekvensen, konsumet eller tiden porsjonen ligger under leppa for å oppnå samme opptak av nikotin som før

* Slutte med snus

* Erstatte snus, helt eller delvis, med et annet nikotinprodukt

– Basert på studier av voksne røykere kan det antas at de med lang brukshistorie vil opprettholde sitt nikotinopptak, skriver FHI.

Vil ha brune snusposer

Helsedirektoratet viser i sitt høringssvar til at regjeringen har et mål om at det skal komme en «tobakks- og nikotinfri generasjon».

– Direktoratet mener at et nikotininnhold på 12 mg/g i snus, fortsatt er høyt, skriver de i sitt høringssvar, men mener likevel at den foreslåtte grensen er hensiktsmessig i første omgang.

Helsedirektoratet skriver også at de svarer på mange spørsmål fra ungdom om tobakk og nikotin på nettstedet ung.no.

– Flere ungdom stiller spørsmål om snustyper med veldig høyt innhold av nikotin, og er nysgjerrig på å prøve dette. De spør også om hva de kan gjøre for å tåle sterk snus bedre, og hvor sterk snus de kan prøve før det er farlig.

– Direktoratet viser også til trender i sosiale medier om «nic shock» og «nic sick», der unge påfører seg nikotinsjokk med vilje. Med bakgrunn også i dette, vurderer Helsedirektoratet at det er hensiktsmessig å innføre en øvre grense for nikotin i snus.

På flere områder vil Helsedirektoratet gå lenger enn regjeringen. Blant annet vil de ha krav om brun farge på snusposen og forbud mot smakstilsetninger i snus.

– Snusen hjalp meg å slutte med sigaretter

Høringsfristen for lovendringene gikk ut 17. mars. Så langt er 573 høringssvar publisert på regjeringens nettsider.

Svært mange av dem kommer fra privatpersoner som reagerer sterkt på regelendringene.

Mange av disse svarene påpeker at snus er mindre skadelig enn sigaretter.

– Snusen hjalp meg å slutte med sigaretter. Snusen hjelper også å holde vekta. Så her er helsegevinsten større med snus enn alternativet som ville vært sigaretter, heter det i ett av mange anonyme høringssvar.

Advarer mot grensehandel

Videre er det mange privatpersoner som mener at innstrammingene vil føre til mer grensehandel og smugling fra Sverige.

Det samme tar både Virke og NHO opp i sine høringssvar.

– Snusmarkedet i Norge er tett integrert med det svenske markedet, både når det gjelder produksjon og forbrukeratferd. Manglende harmonisering vil derfor kunne føre til økt grensehandel og privatimport, og svekke grunnlaget for lovlig omsetning i Norge, skriver Virke Handel i sitt svar.

NHO Reiseliv skriver at det er vanskelig å se på innstrammingene «som noe annet enn en oppskrift på økt grensehandel og omgåelse».

De mener at det også vil føre til mer ulovlig handel med snus.

– Et regelverk som i praksis skyver store deler av etterspørselen ut av regulerte kanaler, svekker både seriøs handel, etterlevelse av regelverket og statens kontroll med markedet, skriver NHO.