Fargerik feiring av Mexico bys 700-årsjubileum

Nettopp byens urfolkstilknytning var viet mye plass i den store feiringen, som var sentrert rundt Zócalo, den store plassen i hjertet av den mexicanske hovedstaden.

Artister i urfolksdrakter gjenskapte starten på Tenochtitlan, hovedstaden til aztekerne, som slo seg ned i dalen i 1325.

Ifølge spanske krøniker fortalte eldre blant mexica-folket, gruppen som ledet aztekerriket, at guden Huitzilopochtli ga dem et tegn – en ørn på en kaktus – som viste hvor de skulle bosette seg. Ørnen er i dag en del av det mexicanske flagget, og stedet ble Tenochtitlan – en landsby på en y i en innsjø omgitt av vulkaner som etter hvert skulle bli Mexico by, en av verdens mest folkerike byer.

– Mexico ble ikke født da spanjolene kom. Mexico ble født langt tidligere, med storstilte sivilisasjoner, minnet president Claudia Sheinbaum om da hun talte under byjubileet.

I krønikene står det da også at conquistadorene ble imponert av byen de kom til – som var fylt av templer, broer, kanaler og hektisk handel – og som de erobret i 1521.

Historiker Miguel Pastrana sier imidlertid at helgens feiring er «politisk og borgerlig» og ikke er i tråd med nyere forskning, som viser at heller ikke aztekerne var først. De forhandlet og kjøpslo om retten til å bosette seg der tepaneca-folket allerede var etablert.