Norge

Fant over 5000 vikingmynter – venter på finnerlønn

Finnerlønnen for Norges største myntskatt fra vikingtiden er under beregning. De to som først fant skatten og grunneieren skal dele beløpet, skriver Nationen.

Vegard Sørlie viser riksantikvar Hanna Geiran og leder for hovedutvalg for kultur i Innlandet fylkeskommune, Tom Svellet, hvor han fant de første sølvmyntene med detektor på et jorde ved Rena i Østerdalen. Det viste seg å være et av norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden.
Publisert Sist oppdatert

Rune Sætre og Vegard Sørlie fant de første myntene med metallsøkere på Mørstad i Åmot i april. Siden er over 5000 mynter gravd fram fra åkeren, som tilhører bonde og ordfører Ole Erik Hørstad.

– Det har jo aldri blitt funnet en så stor skatt, så hvis det ikke blir ordentlig betaling nå, så synes jeg det blir litt rart, sier Sørlie til Nationen.

Norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden ble funnet, spredd utover et jorde ved Rena i Østerdalen nå i vår.

Halvparten av finnerlønnen skal gå til Sætre og Sørlie, mens grunneieren får den andre halvparten. Beløpet beregnes ut fra både metallverdien og den kulturhistoriske verdien, skriver avisen.

Skatten inneholder over seks kilo sølv. Men forsker Florent Audy ved Kulturhistorisk museum understreker at verdien ikke kan fastsettes bare ved å summere hva de enkelte myntene kunne vært solgt for.

– Skatten har en unik vitenskapelig verdi i seg selv, sier Audy.

– På et vis gjør det den nesten uvurderlig.

Myntskatten dateres til rundt 1047–1050 og inneholder blant annet mynter fra Harald Hardrådes og Olav den helliges tid.

Fra 20. november skal deler av skatten stilles ut på Kulturhistorisk museum i Oslo.