Fakta om tvungen lønnsnemnd

* Når det er streik eller lockout, må samfunnet og berørte parter i utgangspunktet tåle de ulemper arbeidskonflikten fører med seg.

* Hvis det er fare for liv og helse, eller det er andre tungtveiende samfunnsmessige grunner, kan myndighetene gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

* Det er regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsministeren, som gjør det.

* Hvis det besluttes å innføre tvungen lønnsnemnd, kan streiken ikke fortsette.

* Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert tilfelle.

* Det overlates til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Dens avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.

* Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, deriblant to representanter for hver av partene i den enkelte sak.

* Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952, har over 150 arbeidskonflikter endt i tvungen lønnsnemnd.

Kilder: Store Norske Leksikon, Arbeids- og sosialdepartementet