Fakta om Oslo-avtalen

* Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene, er to avtaler inngått av Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) i 1993 (Oslo 1) og 1995 (Oslo 2).

* Oslo 1 ble inngått i hemmelighet i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo 20. august 1993 og offisielt signert i Det hvite hus i Washington 13. september samme år.

* Avtalen ble undertegnet av PLOs sjefsforhandler Mahmoud Abbas, som senere ble Palestinas president, og Israels utenriksminister Shimon Peres. PLOs formann Yasser Arafat, Israels statsminister Yitzhak Rabin og USAs president Bill Clinton var også til stede.

* Dette var den første politiske avtalen mellom de to partene, og innebar først og fremst en gjensidig anerkjennelse. Israel skulle anerkjenne PLO som palestinernes rettmessige representant, og PLO skulle anerkjenne Israel.

* Avtalen førte til at Arafat, Rabin og Peres ble tildelt Nobels fredspris i 1994.

* Oslo 2 kalles interimavtalen om Gaza og Vestbredden, og ble først inngått og undertegnet av Arafat og Rabin i Taba i Egypt den 24. september 1995, og deretter høytidelig i Det hvite hus fire dager senere. I Washington var representanter for Norge, Russland, EU, Egypt og Jordan, i tillegg til president Clinton til stede.

* Avtalen innebar en delvis israelsk tilbaketrekning fra okkuperte palestinske områder på Gaza og Vestbredden, og la grunnlaget for palestinernes begrensede selvstyre.

* Statssekretær Jan Egeland (Ap), og Fafo-forsker og diplomat Terje Rød-Larsen (Ap) og daværende byråsjef i Utenriksdepartementet Mona Juul (Ap) var sentrale tilretteleggere i forhandlingene mellom Israel og PLO. De hemmelige forhandlingene i forkant av Oslo 1 kalles Oslo-kanalen.

* Målet var at Oslo-avtalene skulle fungere som rammeverk i arbeidet for en varig og fredelig løsning på Palestina-spørsmålet.

* En sentral forventning i avtalen var opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat side om side med Israel, i tråd med FNs tostatsplan fra 1947. Dette var midlertidig ikke eksplisitt nevnt i avtaleteksten, men ble sett på som et mål for de videre forhandlingene.

* I takt med tilspissingen av konflikten, har Israel i stor grad satt Oslo-avtalen til side siden årtusenskiftet.

* Norge har ledet den internasjonale giverlandgruppen for Palestina, kalt Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) siden inngåelsen av Oslo-avtalen i 1993. Målet med gruppen er å legge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for opprettelsen av en palestinsk stat innenfor rammene av FNs tostatsløsning.

* Norge anerkjenner Palestina som selvstendig stat. Det ble formalisert den 28. mai 2024. 158 av FNs medlemsland har gjort det samme. USA, Tyskland, Italia, Japan og Danmark er blant landene som fortsatt ikke anerkjenner Palestina.

Kilder: SNL, regjeringen.