Fagforening frykter mulig Trump-grep gir dårligere kår i amerikansk jordbruk

Truslene om utvisning har ført til at mange av de papirløse innvandrerne nå ligger svært lavt. De unngår i størst mulig grad å vise seg offentlig.

– Men det er en ting de ikke kan slutte med – og det er å jobbe, sier Antonio de Loera.

Hun er talsperson for USAs største landbruksfagforening, United Farm Workers.

Fagforeningen frykter at truslene om masseutsendelse ikke vil resultere i flere jobber for amerikanske statsborgere. Konsekvensen er heller at migrantarbeiderne blir villige til å jobbe for lavere lønninger.

Det vil igjen føre til at arbeidsgivere kan bli mindre villig til å betale amerikanske arbeidere høyere lønninger.

Jobbe mer for mindre

– Du har tusenvis av mennesker som er så redde for å bli deportert at de er villige til å jobbe for mye mindre, mener Loera.

Disse arbeiderne kommer ikke til å melde fra om dårlige lønns- og arbeidsforhold. Som konsekvens vil man kunne få en undergraving av amerikanske arbeideres verdi, mener han.

Loera mener dette er i mange arbeidsgiveres interesser i landbruksindustrien.

For dem er dette en perfekt situasjon: Arbeidsgiveren har sine arbeidere, som imidlertid er blitt så redde at de ikke tør å organisere seg, de vil ikke våge å be om høyere lønninger eller rapportere om brudd på arbeidsloven eller utrygge arbeidsforhold, sier Loera i et intervju med nyhetsbyrået AFP.

Han mener at løsningen på dette problemet er at disse jordbruksarbeiderne får lovlig status.

– Hvis de blir amerikanske statsborgere, vil alle konkurrerer ut fra samme forutsetning. Statsborgerskap gir like rettigheter og ansvar.

En av mange tusen

Den 62 år gammel mexicansk kvinnen Lourdes Cardenas, som bor i byen Fresno, bekrefter at hun holder seg mye mer i skjul.

– Du er usikker på om du vil møte innvandringsmyndighetene. Vi føler oss ikke være frie noe sted, ikke på skoler, ikke i kirker, ikke i supermarkedene, forteller Cardenas, som har bodd i USA i 22 år, til AFP.

Hun sier at Trumps anti-innvandringsretorikk har gjort folk som henne deprimerte, triste, engstelige og redde for å bli deportert.

Cardenas er en av mer enn to millioner mennesker som arbeider på gårder i USA. De fleste er født utenfor USA, snakker spansk og har i gjennomsnitt ankommet for mer enn 15 år siden.

Likevel mangler 42 prosent av dem lovlig opphold, ifølge amerikanske myndigheters egne tall.

Økt automatisering

Selv mener mange i landbruket at svaret på problemet er økt automatisering.

– Landbrukssamfunnet er veldig avhengig av migrantarbeidere, og hvis de ikke lenger er tilgjengelige eller i stand til å komme seg på jobb, må vi finne andre løsninger, mener Loren Vandergiessen, produktspesialist hos landbruksmaskinprodusenten Oxbo.

Selskapet var til stede stede på World Ag Expo, den største landbruksutstillingen i USA, som ble holdt forrige måned i California.

De viste blant annet fram automatiserte bærplukkere, som de mener vil redusere arbeidsstokken med nærmere 70 prosent, noe selskapet mener vil bli viktig for bøndenes inntjening.

Utfordrende utvikling

– Det blir stadig vanskeligere å finne folk som er i stand til å gjøre dette arbeidet, og arbeidskostnadene er utfordrende, mener Cory Venable, Oxbos salgs og reklamedirektør.

Gary Thompson, driftsdirektør for Global Unmanned Spray System, viste fram en enhet som kan tillate én person å operere en flåte, som kan gjøre arbeidet som ellers ville kreve opptil et dusin traktorer.

– Opp gjennom årene er arbeidsutfordringene blitt bare mer og mer vanskelige. Vi ser mangel på arbeidskraft, høye kostnader og strenge reguleringene, påpeker han.

Han mener at landbruksindustrien nå ser etter nye løsninger.

Ville ha ødelagt frukten

Mexicanske Cardenas mener likevel at maskiner aldri kan erstatte mennesker helt.

– De som i dag arbeider på jordene med å plukke druer, fersken og plommer, de kan ikke erstattes av maskiner. Maskinene vil ødelegge frukten. Vi jordbruksarbeidere er uunnværlige.

Men frykten for deportasjon gjør dagene tunge.

– Vi var ikke redde under pandemien, og vi sluttet aldri å jobbe. Nå, i dagens situasjonen, har vi det verre, mener hun.