EUs avløpsdirektiv: Stortinget vil vite prisen på gigantisk kloakkregning

En enorm vann- og kloakkregning venter Norge når reglene i det nye avløpsdirektivet skal innføres.

– Det er ingen hemmelighet at det er en foreløpig beregning av at sekundær-rensekravet kan koste 30–50 milliarder kroner. Sprer du det over en tiårsperiode, så vil det være i størrelsesorden 3–5 milliarder kroner mer i året, men som selvfølgelig også gir en miljøgevinst for Norge, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) da den tikkende utgiftsbomben ble diskutert i Stortinget fredag.

Nye krav fører til at vann- og avløpsanlegg over hele landet må oppgraderes, og regningen ender til slutt hos husholdningene som vann- og avløpsavgift.

– Uholdbart

Nå er et flertall på Stortinget bestående av Frp, SV, Sp, Rødt, KrF og MDG enige om å tvinge regjeringen til foreta en ny kostnadsanalyse for innføringen av direktivet. De krever også at det skal lages en oversikt over CO2-utslipp som vil komme på grunn av byggingen av nye anlegg, energibruken og hvilke konsekvenser det får i distriktene.

Saken skal opp til votering tirsdag.

– Ap-regjeringen ser ut til å ville innføre EUs reviderte avløpsdirektiv uten konsekvensutredning eller tilpassinger til norske forhold. Det er uholdbart når mange innbyggere kan få en gigantregning gjennom økte avløpsgebyr, sier Sps kommunalpolitiske talsperson Bengt Fasteraune til NTB.

– Derfor er det viktig at et flertall på Stortinget nå går inn for at regjeringen må utrede kostnadene av dette EU-direktivet.

Vil true med EU-veto

Frp, SV, SP, Rødt og KrF vil også tvinge regjeringen til å true EU med at Norge vil bruke vetoretten i EØS-avtalen hvis det ikke kommer enkelte tilpasninger eller unntak fra direktivet som kan gjøre innføringen lettere for Norge.

Dette får de ikke flertall for, MDG sier nemlig nei.

– Vi er enig i at direktivet må innføres på en måte som er tilpasset Norge og ikke Belgia. Her har regjeringen en jobb å gjøre. Men å nedlegge et historisk veto i denne saken vil være uklokt. Det er bred enighet om at vi ikke skal bruke milliardbeløp på rensing som ikke trengs for å beskytte miljøet, sier MDG-stortingsrepresentant Marius Dalin til NTB.

Viser til post-veto

I Stortinget fredag ble klimaministeren presset av Frps Helge André Njåstad om hvorfor regjeringen ikke vil vurdere et EØS-veto.

– Norge har én gang før brukt vetoretten sin overfor EU, noe statsråden kjenner godt til. Han var en aktiv forkjemper for å bruke vetoretten mot Postdirektivet, sa Njåstad.

Han viste til at et av hovedargumentene mot postdirektivet i 2011 var hensynet til statens utgifter.

– Nå har vi en ny situasjon der vi av hensynet til husholdningene sine utgifter, kunne tenkt oss mer EU-tilpasning. Hvorfor er det viktigere med staten sine utgifter enn husholdningene, spurte Njåstad.

Skal til Brussel

Bjelland Eriksen forsikret om at avløpsdirektivet skal innføres på en måte som gjør at kostnadene «ikke blir en krone høyere enn de trenger å være».

Han bedyret også at regjeringen er på jobb for Norges interesser i saken.

– På mandag reiser jeg sammen med flere viktige aktører fra Norge til Brussel for å diskutere det reviderte avløpsdirektivet med miljøkommissæren, sa Bjelland Eriksen.

Han påpeker at det allerede er et stort vedlikeholdsetterslep på anleggene, som uansett vil måtte utbedres.

– Det handler om at vi ikke har gjort jobben som vi burde ha gjort for lenge siden. Det får konsekvenser. Ikke bare for miljøet, men for helse og liv rundt omkring i landet vårt, sa Eriksen.

– Målet vårt er å sikre rent vann og et miljø vi kan overlate til kommende generasjoner. Det handler om ansvar. Ansvar for vannet vi slipper ut, ansvar for naturen vi bruker og ansvar for våre EØS-rettslige forpliktelser.