Europas ledere på tå hev i München

– Dette er et utfall vi må unngå, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NTB.

– Men det er en sterk holdning her i München nå om at vi må ha et akseptabelt utfall for Ukraina. Ukraina må bli en fri og selvstendig stat, og vi må unngå at en våpenhvile bare blir en ustabil pause. Der er vi ikke nå, slår han fast.

Møter Zelenskyj

Både Eide og statsminister Jonas Gahr Støre skal etter planen møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på sikkerhetskonferansen i München.

Der er Ukraina og de kommende fredsforhandlingene det altoverskyggende temaet.

Eide møtte Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha fredag ettermiddag.

– Hva sier Ukraina om de ulike signalene som kommer fra Washington?

– Det er ingen hemmelighet at de føler en viss uro rundt det, sier Eide, som peker på at USA har korrigert førsteinntrykket om at fredsforhandlinger ville foregå uten ukrainerne.

– Nå er det erkjent at Ukraina må være med, og at Europa må ha en plass. Men det er fortsatt veldig mye igjen før de vil føle seg komfortable. De er veldig redde for at dette skal skje over hodet på dem.

Nordisk-baltisk spiss

Zelenskyj sa fredag at han er villig til å innlede fredssamtaler med Russland, men bare med president Vladimir Putin, og at et slikt møte først er aktuelt når det ligget et utkast til fredsavtale på bordet, som USA og Europa har vært med på å utarbeide.

De nordiske og baltiske landene har nå gått sammen om å få europeiske land og Nato-allierte om å samle seg om et felles budskap til USA og Trump.

– Et europeisk syn, som jeg opplever nå som veldig omforent, er at en dårlig fred er dumt for hele Vesten, også for USA, sier Eide.

Ukraina altoverskyggende

USAs president Donald Trump satte tonen for sikkerhetskonferansen da han onsdag kunngjorde at han er blitt enig med Russlands president Vladimir Putin om å få en slutt på krigen i Ukraina.

Trump sendte også sin nyutnevnte forsvarsminister Pete Hegseth til Natos forsvarsministermøte i Brussel med to premisser i bagasjen:

Ukraina må se langt etter et Nato-medlemskap og gi opp håpet om å ta tilbake russisk-okkupert land. Russland har så langt tatt rundt 20 prosent av Ukraina.

Dermed kan Putin ende opp med å få det han har ønsket seg.

Skapte oppstyr

Uttalelsene skapte oppstyr blant europeiske Nato-land.

Hegseth slo også fast at det er helt uaktuelt med amerikanske soldater i en eventuell fredsstyrke i Ukraina, men at det i første rekke vil være europeiske Nato-land som må sørge for sikkerhetsgarantier.

Det betyr å plukke opp regningen for nok våpen og soldater til å trygge Ukraina.

Trump har på sin side signalisert at han ønsker verdifulle mineraler fra Ukraina i bytte mot fortsatt støtte.

Fredag leverte Ukraina et avtaleutkast til USA om en slik byttehandel, ifølge en ukrainsk tjenestemann.

Blandede signaler

Men budskapet fra USA er blandet.

Visepresident J.D. Vance tok torsdag en tøffere tone og sa at USA både kan ramme Russland med sanksjoner og mulige militære angrep dersom Putin ikke går med på en avtale som sikrer Ukraina selvstendighet på lang sikt, skriver Wall Street Journal.

– Jeg tror det kommer en avtale ut av dette som kommer til å sjokkere mange, sa han.

Han sier også at det er «selvsagt» at europeiske allierte skal få være med i forhandlingene. USA har også gjort det klart at Ukraina skal med.

Støre mener de blandede signalene er et signal om at ting er i prosess.

– Den amerikanske administrasjonen er i en tidlig fase. Her er ikke alt landet, sier han.

Nevnte ikke Ukraina

Den amerikanske visepresidenten holdt sin tale i München fredag. Der nevnte han imidlertid verken Ukraina eller Russland med et ord.

Derimot gikk han til verbalt angrep på det han hevder er mangel på ytringsfrihet og demokrati i Europa.

Senere fredag hadde Vance et møte med Zelenskyj.