Europa krever å delta i Ukraina-forhandlinger, men mangler representant

Men de er ikke enige om hvem de skal utpeke som representant i forhandlingene dersom de får gjennomslag for kravet om å være med. Det drøfter de nå i Dublin.

I utgangspunktet har Russland avvist å ha med Europa i forhandlingene som har putret og gått de siste par årene med de to USA-utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner.

Russland mener at Europa ikke skal være med siden de finansierer Ukrainas militærinnsats og forsyner dem med våpen. Dessuten anklager Russland Europa for ikke å tale med én stemme.

Vil ha med Europa

Ukraina er imidlertid svært opptatt av å få med Europa, som står for det aller meste av hjelpen og støtten de får etter at USA under Donald Trump trakk seg bort.

De er skeptiske til å overlate forhandlingene til USA som de føler har større forståelse for Russlands syn på krigen.

Europa sendte en delegasjon til den siste forhandlingsrunden mellom USA, Russland og Ukraina i Abu Dhabi, men den fungerte bare som støtte for Ukraina og slapp ikke til i forhandlingene.

Torsdag kveld sa imidlertid Kushner at Europa må være med.

– Det er ikke mulig å få på plass en Ukraina-avtale uten at Europa sitter ved forhandlingsbordet, sa han til pressen i Dublin etter hans og Witkoffs besøk i Moskva, og la til at president Vladimir Putin er villig til å vurdere det.

Langt fra enige

Europeerne er imidlertid langt fra enige om hvem som skal representere dem, og de er heller ikke enige om hvilke land som utgjør Europa.

Er Europa bare EU? Er Europa de europeiske Nato-landene? Er det Schengen-landene? Eller Europarådet?

Hittil har de tre sterkeste landene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, gjerne talt på Europas vegne når det gjelder Ukraina-krigen. De er viktige støttespillere for Ukraina og som utgjør en slags allianse som kalles E3.

Men dermed føler de andre landene seg utenfor, og dessuten er ikke Storbritannia medlem av EU.

Advarer mot soloutspill

Italias Giorgia Meloni mener at mangelen på en klar leder åpner for at enkeltland eller grupper driver sitt eget diplomati. Hun peker blant annet på Jonas Gahr Støres og Alexander Stubbs nylige telefonsamtale med Putin.

Irlands statsminister Micheal Martin gjør det klart at europeisk representasjon ikke bare kan være EU fordi De villiges koalisjon til støtte for Ukraina består av en rekke land, inkludert utenforlandene Norge og Storbritannia.

Andre, blant dem Meloni, mener at en toppleder i EU må ha jobben, og da pekes det oftest på EUs utenrikssjef Kaja Kallas og EU-president Antonio Costa. Også Finlands president Alexander Stubb nevnes.

Kallas: Våpenhvile først av alt

Kallas er kanskje den mest åpenbare kandidaten, og hun gjorde selv krav på jobben fredag, selv om hun oppfattes som en hauk.

– Det er jeg som representerer europeisk utenriks- og forsvarspolitikk. Jeg vet at russerne ikke vil ha meg, men har vi noe vi skulle sagt om hvem som skal representere Russland, spør hun retorisk.

Kallas advarte fredag også mot at Europa lar seg lure inn i russiske feller ved forhandlingsbordet. EU må kreve våpenhvile først av alt.

Hun viste til det russiske kravet om at en europeisk sikkerhetsstruktur for framtiden må være en del av Ukraina-forhandlingene dersom Europa skal være med.

– Først må vi ha en våpenhvile. Hvis vi begynner å snakke om hva Russland krever når det gjelder en sikkerhetsstruktur, går vi rett i fella som Kreml har satt opp. Det er en avledning og skal dekke til at det kanskje ikke blir en våpenhvile i det hele tatt, sa hun.