Verden

Europa har fem år på å bli klart

EU pøser stadig mer penger inn i forsvar. Likevel er det langt fra sikkert at Europa vil være i stand til å håndtere en stor krig på egen hånd innen 2030.

President Von Leyen og Trump under et tidligere besøk. Førstnevnte er fremdeles avhengig av USA for eget forsvar.
Andreas Wasenius
Andreas Wasenius Journalist og vaktsjef
Publisert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Det er konklusjonen i en fersk gjennomgang fra EUs revisjonsrett, European Court of Auditors (ECA).

EU-landene har rustet kraftig opp siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Likevel peker revisjonsretten på flere problemer som fortsatt står i veien for målet om at Europa skal være forsvarsklart innen 2030.

– Målet om forsvarsberedskap innen 2030 er fortsatt krevende, sier ECA-medlem Marek Opioła, ifølge The Guardian.

Blant problemene trekker ECA fram oppsplittede nasjonale forsvarssystemer, flaskehalser i forsvarsindustrien og manglende koordinering mellom landene.

Og ett problem skiller seg særlig ut:

– Vi er fortsatt avhengige av USA, sier Opioła.

Kjøper våpen utenfor Europa

Avhengigheten kommer tydelig fram i våpenkjøpene.

Mellom februar 2022 og juni 2023 kom hele 78 prosent av EU-landenes forsvarsanskaffelser fra leverandører utenfor EU, ifølge en studie ECA viser til. USA sto alene for 63 prosent.

Det skyldes blant annet at europeiske land etter Ukraina-invasjonen hadde et akutt behov for våpen og ammunisjon som europeisk industri ikke kunne levere raskt nok.

Fakta: Europas forsvarsopprustning

  • EU-landenes forsvarsutgifter økte rundt 79 prosent fra 2020 til 2025.

  • I 2025 brukte EU-landene samlet rundt 418 milliarder euro på forsvar.

  • EU har satt som mål å være forsvarsklart innen 2030.

  • ECA peker på USA-avhengighet, fragmenterte forsvarssystemer, industriflaksehalser og svak koordinering som sentrale utfordringer.

  • EU forsøker samtidig å få en større del av forsvarsanskaffelsene over på europeiske produsenter.

Samtidig ønsker EU i stadig større grad at forsvarspengene skal brukes på europeisk industri – både for å bygge opp produksjonen og gjøre Europa mindre avhengig av andre land.

Norge er blant landene som står EU så nær at norsk forsvarsindustri kan omfattes av flere av ordningene som favoriserer europeiske og nært tilknyttede leverandører.

Forsvarsregningen har skutt i været

Det er ikke mangel på penger som følge av manglende vilje til å ruste opp.

EU-landenes samlede forsvarsutgifter steg med rundt 79 prosent fra 2020 til 2025. Bare fra 2022 til 2025 økte de årlige forsvarsbudsjettene fra 262 milliarder euro til 418 milliarder euro.

Men ECA advarer om at mer penger ikke automatisk gir større militær slagkraft.

Manglende samordning kan føre til at land kjøper de samme kapasitetene, samtidig som andre viktige behov blir stående udekket. Mangel på komponenter, råvarer og kvalifisert arbeidskraft kan dessuten gjøre det vanskelig å øke produksjonen raskt nok.

EU har satt 2030 som året unionen skal være langt bedre rustet til å håndtere en alvorlig militær konflikt. Målet innebærer blant annet at Europa i større grad skal kunne opprettholde høyintensiv krigføring uten å være avhengig av andre.

Den ferske gjennomgangen viser at det fortsatt er et stykke igjen.

våpenindustri forsvar eu politikk verden usa trump